Den beinharde kampen om skjelettet: Relasjonen mellom benmineraltetthet og vitamin D-status i en voksen Oslobefolkning

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Norge er i verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd. Årlig brekker ca. 9000 voksne nordmenn hoften. Syv av ti av disse er kvinner. I Norge er det på bakgrunn av bentetthetsmålinger beregnet at ca. 240 000-300 000 personer har osteoporose. Osteoporotiske brudd, og spesielt hoftebrudd, gir ikke bare store konsekvenser for de som rammes av smerter, redusert livskvalitet og økt dødelighet – det gir også store samfunnsøkonomiske utfordringer. Dette skaper et stort behov for forståelse for sykdommen med tanke på forebyggende tiltak som ernæring samt tidligere diagnostisering og behandling. Hensikt: Formålet med oppgaven er å få økt innsikt i mulig sammenheng mellom serum vitamin Dkonsentrasjoner (25(OH)D3) og benmineraltetthet (BMD) hos personer over 45 år undersøkt ved Laboratorium for Medisinsk Biokjemi, Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hvordan er serum vitamin Dnivåene korrelert til bentetthet og morfologiske parametere som alder og BMI hos en vanlig urban populasjon menn og kvinner over 45 år? Utvalg og metode: Oppgaven er en tverrsnittsundersøkelse med et observerende design. Jeg benyttet rådata fra et pågående prosjekt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, der 186 kvinner og menn er inkludert i studien. Serumanalyser av 25(OH)D3 og data fra DXA-måling ble benyttet til å fremstille deskriptive, korrelasjons- varians- og regresjonsanalyser. Resultater: 186 kvinner og menn i alderen 45 til 90 år ble inkludert i oppgaven. Utvalget fremviste hele spekteret av BMD-variasjon, fra normal til osteoporose. Når det gjelder serum 25(OH)D3 hadde ca. 50 % serum 25(OH)D3-konsentrasjon større enn 75 nmol/l. Ca. 13 % hadde mindre enn 50 nmol/l. Korrelasjonsanalyser viste en signifikant negativ korrelasjon mellom BMD (g/cm2) i hofte total og serum 25(OH)D3 (nmol/l). Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom BMD og serum 25(OH)D3 ut i fra variansanalyser eller regresjonsanalyser. Kjønn og BMI var de variablene som best forklarte variansen i BMD og var signifikant assosiert med BMD både i lendevirvlene (L2L4), hofte total og total kropps-BMD. Konklusjon: Korrelasjonsanalyser viste en signifikant negativ korrelasjon mellom BMD (g/cm2) i hofte total og serum 25(OH)D3. Vitamin D og kalsiumtilskudd førte til optimale serum 25(OH)D3-konsentrasjoner hos 50 % av deltagerne. Til tross for at kun 19 % av kvinnene hadde serum 25(OH)D3-nivå<50 nmol/l hadde ca. 50 % osteoporose i L2L4 mot 2 % hos menn med omtrent like stor andel av lavt serum 25(OH)D3. Dette taler mot at primær osteoporose har vitamin D som en årsaksfaktor. Primær osteoporose synes å være uavhengig av vitamin D-nivåer innenfor det området dette materialet representerer. Siden optimale serum 25(OH)D3-verdier ikke helbreder osteoporose, støtter det at sykdommen hovedsakelig er genetisk.