Praksiserfaringer fra medlemmer i nettverksgruppe for koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering i Oslo kommune.

Abstract

Bakgrunn for oppgaven er min interesse for rehabiliteringsfeltet. Jeg har ønsket å undersøke erfaringer med å jobbe i koordinerende enhet, på kommunenivå. Jeg har undersøkt hvordan mennesker som jobber i koordinerende enheter beskriver sine erfaringer om hvordan de ivaretar oppgavene og føringene som beskrives i Helsedirektoratets Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator fra 2015. Jeg har også bedt informantene mine om å identifisere hvilke muligheter og utfordringer de opplever i jobbene sine. I Helseetaten, Oslo kommune ble det i 2016 opprettet et fagnettverk for koordinerende enheter med to medlemmer fra hver bydel. Det er medlemmer i dette nettverket jeg har brukt som informanter i min oppgave. Jeg har brukt kvalitativ metode ved å gjennomføre to gruppeintervjuer. Jeg har knyttet dette til en teoretisk bakgrunn med fokus på rehabiliteringsteori, organisasjonsteori og institusjonell etnografi. Jeg har brukt politiske styringsdokumenter (stortingsmeldinger, rundskriv, rapporter og veiledere) som bakgrunnsmateriale, organisatorisk plassering og for å beskrive den historiske utviklingen av koordinerende enhet. Informantene formidler et syn på rehabilitering som tilsvarer en helhetlig, bred forståelse av rehabilitering slik det framkommer i Stortingsmelding 21 og i ICF. Informantene hadde stort fokus på brukernes egen medvirkning. Informantene formidlet erfaringer med at koorodinernende enhet ikke er godt kjent blant samarbeidspartnere og for brukere . Og ofte blir usynlig i organisasjonen. De av informanten som var organisert høyt i organisasjonshierarkiet var mer tilfredse og erfarte at de ble mer synlige i organisasjonen