| dc.description.abstract | Mennesker blir hverdag eksponert for kjemikalier fra kosmetikk og kroppspleieprodukter via huden. I
kosmetikk er det ofte brukt konserveringsmidler for å hindre bakterievekst og forlenge holdbarheten til
produktene. Eksempler på konserveringsmidler som er tillatt å bruke i kosmetikk og kroppspleieprodukter
er triklosan og metylparaben. Huden som fungerer som en barriere og beskytter kroppen mot inntrenging
av toksiske stoffer, kan være skadet grunnet sykdommer, tørt og kaldt miljø eller UV-eksponering. Dette
kan da føre til økt opptak av kjemikalier. Det er lite data på hvordan skadet hud påvirker opptaket av
triklosan og metylparaben. Risikovurderingsprosessen er et viktig verktøy for å vurdere kjemikalienes
mulige helsefare. Sikkerhetsmarginen (MoS) beregnes for å kunne si om den dosen av kjemikaliet man
utsettes for daglig, faktisk utgjør en helserisiko. Siden det er lite data om hvordan MoS for triklosan og
metylparaben kan påvirkes av skadet hud, baserte denne studien seg på å sammenligne opptaket av
triklosan og metylparaben mellom intakt og skadet hudbarriere. Deretter ble det undersøkt om eventuelt økt
opptak via hud med skadet barriere kan redusere MoS i slik grad at grenseverdier for bruk av disse stoffene
i kosmetikk burde endres.
I denne studien ble en ex vivo human hudmodell (Franz diffusjonscellesystem) benyttet. Huden ble skadet
med UVB-lys, teipstripping og risping med kanyle for å etterligne skadet hudbarriere in vivo. Opptak av
14C-radiomerket triklosan (0,3 %) og metylparaben (0,4 %) etter henholdsvis 20-minutters og 24 timers
eksponeringstid ble undersøkt. Opptaket ble målt på intakt, teipstrippet og rispet hud.
UVB-eksponering av både tint og fersk hud viste ingen statistisk signifikant økning (p-verdi > 0,05) i TEWLverdiene
mellom kontroll og UVB-eksponert hud (tint hud: kontroll: 3,5 g/m2 vs. UVB-eksponert: 3,2 g/m2,
fersk hud: kontroll: 4,0 g/m2 vs. UVB-eksponert: 5,1 g/m2). Dette kan indikere at hudintegriteten til ex vivo
human hud ikke blir påvirket av UVB-behandling.
Det ble funnet at opptaket av både 14C-triklosan og 14C-metylparaben hadde en tendens til å øke for
skadet hud i forhold til intakt hud (14C-triklosan: 8,4 ± 3,2 % på skadet hud vs. 5,6 ± 4,7 % på intakt hud,
14C-metylparaben: 87 ± 19,4 % på skadet hud vs. 78 ± 4,7 % på intakt hud), men at økningen ikke var
statistisk signifikant (p-verdi > 0,05). Kanyleskadebehandling førte til høyere hudopptak av kjemikaliene
enn teipskadebehandling. Hudopptaksverdiene for testkjemikaliene ble inkludert i beregningene av
systemiske eksponeringsdosen (SED). SED ved aggregerte eksponering for testkjemikaliene ble beregnet
basert på tre produkter (såpe og deodorant) for triklosan og femten kosmetiske produkter for metylparaben.
SED ved aggregerte eksponeringer for triklosan (intakt hud: 0,01269 mg/kg/kroppsvekt/dag, skadet hud:
0,01252 mg/kg kroppsvekt/dag) og metylparaben (intakt hud: 0,818 mg/kg kroppsvekt/dag, skadet hud:
0,936 mg/kg kroppsvekt/dag) ble benyttet til beregninger av MoS ved aggregerte eksponeringer for
testkjemikaliene på intakt og skadet hud. MoS ved aggregerte eksponering for metylparaben i kosmetiske
produktene på skadet hud ble redusert i forhold til intakt hud (1068 ved skadet hud vs. 1222 ved intakt
hud). For triklosan ble det ikke funnet noen betydelig endring i MoS på skadet hud (958 ved skadet hud vs.
946 ved intakt hud). Alle MoS verdiene var fortsatt over grenseverdien på 100. Det vil si at bruk av 0,3 %
triklosan i såpeprodukter og deodorant og 0,4 % metylparaben i en rekke ulike kosmetiske produkter kan
anses for å være trygg når produktene påføres både intakt og skadet hud. | en |
