| dc.description.abstract | Bakgrunn: IgG-antistoffer bundet til erytrocytter kan være involvert i ulike sykdomsprosesser som
autoimmun hemolytisk anemi (AIHA), hemolytisk sykdom hos nyfødt (HSN) og serologiske
transfusjonsreaksjoner. Identifisering av disse antistoffene, og antigentyping av pasienter med positiv
direkte antiglobulintest (DAT), er relevant både for transfusjonsterapi og for oppfølging av pasienter ved
graviditet. I henhold til krav fra Helsemyndighetene, er laboratoriene pålagt å benytte godkjente CE-IvD
sertifiserte reagens til in vitro diagnostisering. Hensikten med dette studiet var å utføre en systematisk
sammenligning av CE-IvD sertifiserte kit, med tanke på elueringseffektivitet og samsvarende resultat
mellom metodene. Vurdering av brukervennlighet for de ulike metodene, og kost-nytte ved innføring av
elueringsmetoder, er også utført.
Metoder og materialer: Tre elueringsmetoder for stripping av DAT positive erytrocytter (varmestripping ved
45 ̊C, Gamma® EGA-kit og Gamma®-Quin), og tre elueringsmetoder for påvisning av antistoff i eluat
(varmeeluering ved 56 ̊ C, Gamma® ELU-kit II og DiaCidel), ble sammenlignet. Eluering ble utført på 187
prøver med tre metoder, hvor 166 prøver var sensibilisert in vitro. McNemar`s test ble benyttet til å
sammenligne metodene. p-verdi korrigert med Holm-Bonferroni`s metode for multiple sammenligninger,
ble ansett som statistisk signifikant. Andel samsvarende resultat mellom metodene ble beregnet i prosent.
Resultat: Ved stripping av antistoff ble det observert signifikant forskjell i effektivitet mellom EGA-kit og
varmestripping (p< 0,013), og andel samsvarende resultat mellom metodene var fra 65%-76%. Det ble
observert signifikant forskjell mellom Gamma-Quin og varmestripping ved antigentyping med
saltvannsteknikk (p=0,004). Ved eluering av ABO-antistoff ble det ikke påvist signifikante forskjeller mellom
metodene, mens ELU-kit hadde signifikant høyere diagnostisk sensitivitet enn DiaCidel og varmeeluering
(p < 0,001 og p=0,027) ved eluering av andre alloantistoff. Andel samsvarende resultat mellom metodene
var fra 64%-90%. Det ble ikke påvist forskjell i opplevd brukervennlighet mellom de ulike metodene.
Konklusjon: Metoder for eluering bør inngå i rutine for utredning ved ulike problemstillinger, også for
mellomstore blodtypeserologiske laboratorier. Dette gjelder spesielt ved antigentyping av DAT positive
celler med IAT, og ved utredning av multiple alloantistoff. Adsorbsjons- og eluerings-studier kan også ha
betydning for å sikre korrekt anbefaling angående RhD-profylakse, i forbindelse med svangerskap og
fødsel. Resultatene i dette studiet viser at metodene ikke gir samsvarende resultat ved alle
problemstillinger, og alternative metoder bør derfor være tilgjengelige. | en |
