• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Faculty of Health Sciences
  • HV - Master Theses
  • HV - Master i Fysioterapi
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Faculty of Health Sciences
  • HV - Master Theses
  • HV - Master i Fysioterapi
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Høyintensiv gangtrening – den beste rehabiliteringen for slagpasienter med nedsatt gangfunksjon? En kvantitativ prospektiv kvasieksperimentell studie med et pre-postdesign.

Mwanyolo, Cathrine Klykken
Master thesis
Published version
Thumbnail
Åpne
Mwanyolo_950_49636860_5_mafysd2019.pdf (943.6Kb)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/8512
Utgivelsesdato
2019
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • HV - Master i Fysioterapi [69]
Sammendrag
Bakgrunn og formål. Formålet med denne studien var å undersøke om en intervensjonsgruppe (n=54) som

utførte høyintensiv og variert gangtrening i rehabiliteringen etter hjerneslag i subakutt fase, ville ha en

statistisk signifikant forskjell i endring i balanse, ganghastighet og gangdistanse fra baseline til utskrivelse,

sammenlignet med en konvensjonellgruppe (n=56) som utførte «treatment as usual». Vi ville også

undersøke om det var en statistisk signifikant endring innad i gruppene fra baseline til utskrivelse.

Metode. Denne studien er en kvantitativ prospektiv kvasieksperimentell studie med et pre-postdesign. Det

er brukt allerede innsamlede data fra FIRST-Oslo «focused intensive repetitive step training». Det var totalt

110 deltakere fordelt på en intervensjonsgruppe (n=54) og en konvensjonellgruppe (n=56). Bergs

balanseskala (BBS), 10 meter gangtest (10MWT) og 6 minutters gangtest (6MWT) ble målt ved baseline og

ved utskrivelse. Intervensjonsgruppen fikk intensiv og variert gangtrening med varighet > 40 min, med 70-

85% av maks puls, mandag-fredag, konvensjonellgruppen mottok «treatment as usual» mandag-fredag.

Resultater. Det var en statistisk signifikant forskjell i endring i median mellom gruppene fra baseline til

utskrivelse (p˂.001). Det var en statistisk signifikant endring på alle utfallsmålene fra baseline til utskrivelse

både i konvensjonellgruppe og intervensjonsgruppen (p˂.001) med størst endring i intervensjonsgruppen.

Median endring fra baseline til utskrivelse på BBS var 11 poeng for intervensjonsgruppen, og 5 poeng for

konvensjonellgruppen. På 10MWT selvvalgt ganghastighet var det median endring på 0.4 m/sek for

intervensjonsgruppen, og 0.2 m/sek for konvensjonellgruppen. På maksimal ganghastighet var det median

endring på 0.4 m/sek for intervensjonsgruppen, og 0.2 m/sek for konvensjonellgruppen. På 6MWT var det

median endring på 112 meter for intervensjonsgruppen, og 57 meter for konvensjonellgruppen.

Konklusjon. Høyintensiv og variert gangtrening ga en statistisk signifikant større bedring på balanse,

ganghastighet og gangdistanse hos intervensjonsgruppen enn konvensjonellgruppen i subakutt fase etter

hjerneslag.
Beskrivelse
Master i fysioterapi
Utgiver
OsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for fysioterapi
Serie
MAFYSD;2019

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit