Mange kommer, mange går, noen mestrer og består. Hvilke strategier har erfarne saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste for å mestre arbeidet. Hvilke emosjonelle belastninger har de og hvordan ivaretar de egen psykisk helse?

Abstract

Barneverntjenestene har gjennom mange år hatt utfordringer med at mange slutter i jobben. Ved å undersøke hvordan noen mestrer jobben over lengre tid kan det fremkomme verdifull informasjon knyttet til hvordan de har mestret det som mange ikke makter. Hensikten med studien var å undersøke hvordan ansatte i kommunal barneverntjeneste som har jobbet, og fortsatt jobber, som saksbehandler i over ti år, mestret jobben. Jeg ønsket å få kunnskap om hvilke mestringsstrategier de brukte, hvilke emosjonelle belastninger de opplevde og hvordan de ivaretok egen psykisk helse. Fra et samfunnsperspektiv for å hemme turnover i barneverntjenestene. Fra et individperspektiv for å styrke og ivareta saksbehandlerne og sett fra et overordnet perspektiv, gi klientene kontinuerlig og kompetent hjelp av erfarne og trygge saksbehandlere. Problemstilling: «Hvilke strategier har erfarne saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste for å mestre arbeidet. Hvilke emosjonelle belastninger har de og hvordan ivaretar de egen psykisk helse?» Metode: Studien er fenomenologisk i sin tilnærming og bygger på semistrukturerte kvalitative individuelle intervjuer med tolv erfarne saksbehandlere i fem kommunale barneverntjenester. Informantene har gjennomsnittlig jobbet 15 år i barneverntjenesten. Intervjuene ble tatt opp på digital diktafon og transkribert. Dataene er analysert etter inspirasjon fra systemisk tekstkondensering (Malterud, 2017) og tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) beskrevet Konklusjon Informantene brukte konkrete mestringsstrategier som å skille mellom jobb og privatliv, gjøre avkoblende aktiviteter på fritiden, være åpen om egne følelser, bruke humor, sette grenser og være tydelig på egne behov, for å mestre emosjonelle belastninger og ivareta egen psykiske helse. Godt arbeidsmiljø, tilpasset veiledning og mulighet til debrifing var også viktig for ivaretakelse av deres psykisk helse og mestre emosjonelle belastninger. For stor arbeidsbelastning med påfølgende følelse av utilstrekkelighet og dårlig samvittighet var den mest fremtredende emosjonelle belastningen ved jobben. Informantene brukte også en mer overordnede varianter av mestringsstrategier. De var ikke lenger opptatt så av å være «flinke piker», noe som gjorde det mer overkommelig å håndtere arbeidets belastninger og mestre utfordringer uten å stille urealistiske krav til seg selv. De var også genuint opptatt av relasjonen til klientene og utøvde skjønn, fleksibilitet og kreativitet i de mellommenneskelige møtene. Gode relasjoner til klientene fremmet mestringsfølelse og motivasjon, og dette anses derfor som en mestringsstrategi.