"En hel masse merverdi" - Fysisk aktivitet i relasjon til psykisk helse

Abstract

Hensikt: Forskning har lenge undersøkt effekten fysisk aktivitet har på psykisk helse. I en artikkel i «Fysioterapeuten» stiller forfatterne spørsmålstegn ved om forholdet mellom disse begrepene lar seg forske på, slik begrepene defineres i dag. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke den regjerende forståelsen av fysisk aktivitet, i relasjon til psykisk helse. Dette gjennom å sammenligne fenomenologiske beskrivelser av fysisk aktivitet opp mot diskursen rundt samme begrep i psykisk helseforskning. Jeg ønsker å se om en slik sammenligning gir innsikt som kan legges til grunn for videre studier av begrepet fysisk aktivitet. Metode: To analyser ble gjennomført: I den første analysen ble lydopptak av fokusgruppeintervju med 7 informanter transkribert. Det transkriberte materialet ble analysert gjennom systematisk tekstkondensering. I den andre analysen ble det utført diskursanalyse på 4 publiserte forskningsartikler. Diskursanalysen har metodisk utgangspunkt i Neumanns og Faircloughs beskrivelser, basert på Foucaults tredimensjonale modell. Resultater: Fra fokusintervjuet dukket det opp 9 ulike aspekter av hvordan informantene forsto fysisk aktivitet i relasjon til psykisk helse. Blant disse var kognitiv og emosjonell kobling, motstand mot belastning og sosial kontekst. I diskursanalysen fremkom det 4 hovedaspekter som del av en ledende diskurs. Disse var blant annet krav til belastning, deltakelse og motivasjon. 3 aspekter ble oppfattet som skjulte diskurser, deriblant fysisk aktivitet som kontekst Konklusjon: Funn fra analysene viste at de fleste hovedaspektene fra den ledende forskningsdiskursen rundt fysisk aktivitet, også resonnerte i informantenes opplevelseserfaringer. Informantene utdypet så viktigheten av de skjulte diskursene: Fysisk aktivitet forstås som et bevisst valg man fatter. Det representerer en kostnad som ikke alltid gir forventet effekt. Samtidig er fysisk aktivitet i seg selv er en opplevelseskontekst med egenverdi, som tilfører merverdi utover aktiviteten. Funnene gir viktige nyanser til den ledende diskursen rundt «fysisk aktivitet» i psykisk helseforskning. Dette synes gi grunnlag for videre forskning, med hensikt av å redefinere fysisk aktivitet i forskning generelt.

Purpose: Research have long been studying the effect of physical activity upon mental health. In an article in “Fysioterapeuten” the authors question if the relationship between these terms is researchable, the way the terms are defined today. The purpose of this assignment is to explore the reigning understanding of physical activity, in relation to mental health. This through comparing phenomenological descriptions of physical activity to the discourse surrounding the same term in mental health research. I want to see if such a comparison will provide new insight, which may be the foundation of further studies upon the term physical activity Method: Two analyses were performed: In the first analysis sound recordings of a focus group interview with 7 informants was transcribed. The transcribed material was analysed through systematic text condensation. In the second analysis, a discourse analysis was performed on 4 published research articles. The discourse analysis method originates from Neumann’s and Fairclough’s descriptions, based on Foucault’s three-dimensional model. Results: From the focus group rose 9 different aspects, describing how the informants understood physical activity in relation to mental health. These included cognitive and emotional ties, opposition towards strain and social context. In the discourse analysis, 4 main aspects arose as part of a leading discourse. These included load requirements, participations and motivation. 3 aspects were understood as hidden discourses, amongst them physical activity in itself as a context Conclusion: Findings from the analyses highlighted that several of the main aspects within the leading discourse surrounding physical activity, resonated with the experience of the informants. The informants elaborated the importance of the hidden discourses: Physical activity is understood as a conscious choice. It represents a cost that doesn’t always provide the expected gain. At the same time, physical activity is experienced as a context with intrinsic value, with added value beyond the activity. These findings give important nuances to the leading discourse surrounding “physical activity” in mental health research. This provides a basis for further research, seeking to redefine physical activity in research in general.