"En hel masse merverdi" - Fysisk aktivitet i relasjon til psykisk helse
Abstract
Hensikt: Forskning har lenge undersøkt effekten fysisk aktivitet har på psykisk helse. I en artikkel i
«Fysioterapeuten» stiller forfatterne spørsmålstegn ved om forholdet mellom disse begrepene lar seg
forske på, slik begrepene defineres i dag. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke den regjerende
forståelsen av fysisk aktivitet, i relasjon til psykisk helse. Dette gjennom å sammenligne fenomenologiske
beskrivelser av fysisk aktivitet opp mot diskursen rundt samme begrep i psykisk helseforskning. Jeg ønsker
å se om en slik sammenligning gir innsikt som kan legges til grunn for videre studier av begrepet fysisk
aktivitet.
Metode: To analyser ble gjennomført: I den første analysen ble lydopptak av fokusgruppeintervju med 7
informanter transkribert. Det transkriberte materialet ble analysert gjennom systematisk tekstkondensering.
I den andre analysen ble det utført diskursanalyse på 4 publiserte forskningsartikler. Diskursanalysen har
metodisk utgangspunkt i Neumanns og Faircloughs beskrivelser, basert på Foucaults tredimensjonale
modell.
Resultater: Fra fokusintervjuet dukket det opp 9 ulike aspekter av hvordan informantene forsto fysisk
aktivitet i relasjon til psykisk helse. Blant disse var kognitiv og emosjonell kobling, motstand mot belastning
og sosial kontekst. I diskursanalysen fremkom det 4 hovedaspekter som del av en ledende diskurs. Disse
var blant annet krav til belastning, deltakelse og motivasjon. 3 aspekter ble oppfattet som skjulte diskurser,
deriblant fysisk aktivitet som kontekst
Konklusjon: Funn fra analysene viste at de fleste hovedaspektene fra den ledende forskningsdiskursen
rundt fysisk aktivitet, også resonnerte i informantenes opplevelseserfaringer. Informantene utdypet så
viktigheten av de skjulte diskursene: Fysisk aktivitet forstås som et bevisst valg man fatter. Det
representerer en kostnad som ikke alltid gir forventet effekt. Samtidig er fysisk aktivitet i seg selv er en
opplevelseskontekst med egenverdi, som tilfører merverdi utover aktiviteten. Funnene gir viktige nyanser til
den ledende diskursen rundt «fysisk aktivitet» i psykisk helseforskning. Dette synes gi grunnlag for videre
forskning, med hensikt av å redefinere fysisk aktivitet i forskning generelt. Purpose: Research have long been studying the effect of physical activity upon mental health.
In an article in “Fysioterapeuten” the authors question if the relationship between these terms
is researchable, the way the terms are defined today. The purpose of this assignment is to
explore the reigning understanding of physical activity, in relation to mental health. This
through comparing phenomenological descriptions of physical activity to the discourse
surrounding the same term in mental health research. I want to see if such a comparison will
provide new insight, which may be the foundation of further studies upon the term physical
activity
Method: Two analyses were performed: In the first analysis sound recordings of a focus
group interview with 7 informants was transcribed. The transcribed material was analysed
through systematic text condensation. In the second analysis, a discourse analysis was
performed on 4 published research articles. The discourse analysis method originates from
Neumann’s and Fairclough’s descriptions, based on Foucault’s three-dimensional model.
Results: From the focus group rose 9 different aspects, describing how the informants
understood physical activity in relation to mental health. These included cognitive and
emotional ties, opposition towards strain and social context. In the discourse analysis, 4 main
aspects arose as part of a leading discourse. These included load requirements, participations
and motivation. 3 aspects were understood as hidden discourses, amongst them physical
activity in itself as a context
Conclusion: Findings from the analyses highlighted that several of the main aspects within
the leading discourse surrounding physical activity, resonated with the experience of the
informants. The informants elaborated the importance of the hidden discourses: Physical
activity is understood as a conscious choice. It represents a cost that doesn’t always provide
the expected gain. At the same time, physical activity is experienced as a context with
intrinsic value, with added value beyond the activity. These findings give important nuances
to the leading discourse surrounding “physical activity” in mental health research. This
provides a basis for further research, seeking to redefine physical activity in research in
general.
Description
Master i psykisk helsearbeid