Styrketreningsprogram for kneartrosepasienter: Hva er adekvat dosering for å oppnå effekt av behandling?
Journal article, Peer reviewed
Published version

URI
https://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Styrketreningsprogram-for-kneartrosepasienter-Hva-er-adekvat-dosering-for-aa-oppnaa-effekt-av-behandlinghttps://hdl.handle.net/10642/8029
Date
2019-10-22Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Risberg MA, Holth, Øiestad BE. Styrketreningsprogram for kneartrosepasienter: Hva er adekvat dosering for å oppnå effekt av behandling?. Fysioterapeuten. 2019;9:28-33Abstract
Hensikt: Hensikten var å beskrive type øvelser, etterlevelse, dosering og endring i smerte- og funksjonsnivå for et styrketreningsprogram for pasienter med symptomatisk kneartrose.
Design: Pre-post design.
Materiale: Femtito pasienter mellom 35 og 70 år med symptomatisk og røntgenologisk mild til moderat kneartrose ble inkludert.
Metode: Et 12 ukers styrketreningsprogram ble implementert med treningsdagbøker for å innhente data på type øvelser, dosering, og etterlevelse. Utfallsmål var isokinetisk quadriceps muskelstyrke, pasientrapporterte utfallsmål: Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS), smerteskala (NRS), global endring i funksjon (GRC) og fysisk aktivitet.
Resultater: Gjennomsnittlig antall gjennomførte nevromuskulære- og styrkeøvelser per uke var henholdsvis 7,9 ±3,6 og 12,5±3,3. Det var 73% som hadde gjennomført ≥80% av antall treningsøkter. Pasientene hadde gjennomsnittlig 36±25% økning i motstand for kneekstensjonsøvelsen fra uke 1 til uke 12. Det var en høysignifikant økning i quadriceps muskelstyrke, men kun 18% hadde en økning utover minste observerbare endring (MDC). Det var henholdsvis 67%, 18% og 15% som rapporterte at de var bedre, uforandret eller verre i kneet sammenlignet med oppstart. Redusert smertenivå ble rapportert hos 22% av pasientene (NRS).
Konklusjon: Majoriteten av pasientene (73%) gjennomførte ≥ 80% av treningsøktene, men dosen var antagelig for lav, da en liten andel pasienter (18%) oppnådde en klinisk relevant økning i quadriceps muskelstyrke og gjennomsnittlig ingen klinisk relevant bedring i pasientrapportert funksjon (KOOS). Purpose: Describe types, adherence, and dosage of exercises and outcomes for a strength-training program in patients with mild to moderate knee osteoarthritis.
Design: Pre-post design.
Material: Fifty-two patients between 35 and 70 years with mild to moderate symptomatic knee osteoarthritis were included.
Methods: A 12-week strength-training program including training diaries was implemented. The following outcome measures were used: isokinetic quadriceps muscle strength test, the Knee Osteoarthritis Outcome Score (KOOS), the Numeric rating Scale (NRS) for pain, global rating of change in function (GRC) and the self-reported questionnaire for physical activity.
Results: A mean of 7.9 ±3.6 and 12.5±3.3 for neuromuscular- and strength exercises, respectively, were performed per week. Seventy-three percent of the patients completed ≥80% of the exercise sessions. There was a mean increase of 36±25% in resistance for leg extension exercise during the leg extension exercise during the 12-week program. But only 18% achieved a change above a minimal detectable change for quadriceps muscle strength. Sixty-seven percent reported a change in function (GRC) and 22% a reduction in pain (NRS).
Conclusion: This 12-week strength-training program had satisfactory adherence, but the doses were probably too low to gain clinical relevant changes in quadriceps muscle strength and in patient reported outcomes.
Publisher
Norwegian Physiotherapist AssociationSeries
Fysioterapeuten;Årgang 86, nr. 9Journal
Fysioterapeuten
Except where otherwise noted, this item's license is described as Alle fag- og vitenskapelige artikler i tidsskriftet publiseres i overenstemmelse med Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0. Det betyr at alle fritt kan lese, laste ned, kopiere, skrive ut, søke i eller lenke til den fullstendige og ferdig bearbeidede teksten. Bruken er begrenset til ikke-kommersiell aktivitet, og rettigheter til bruk ut over dette skal innhentes fra forfatter(ne) og eventuelt andre opphavsmenn tilknyttet innholdet i artikkelen. Vi følger prinsippet om at det er de respektive forfatterne som er eier av de vitenskapelige artiklene.