Radikalt medborgerskap. Bibliotek, skole og ungdom

Abstract

Bibliotek og skoler inngår i et demokratisk system og har et demokratisk samfunnsoppdrag. Jeg påstår at et demokratisk system har liten demokratisk verdi uten radikale medborgere. Denne oppgaven er todelt. Først en teoretisk drøfting om forståelsen av begrepet radikalt medborgerskap. Utgangspunktet for å skille mellom konvensjonelt og radikalt medborgerskap er den pedagogiske filosofen Gert Biestas begrep subjektivering. Deretter presenterer jeg 8 intervjuer av henholdsvis folkebibliotekledere og ungdomsskolerektorer for synliggjøring og realitetssjekke. Jeg finner at biblioteket korrelerer med radikalt medborgerskap og skolesystemet med konvensjonelt medborgerskap. Imidlertid er det både ønske om – og forsøk på - mer radikalt medborgerskap i skolen. Jeg foreslår at samarbeid mellom bibliotek og skole må være mer gjensidig og ikke gå på skolesystemets premisser. Jeg foreslår også skolebiblioteket som en frigjort sone.

Libraries and schools share a democratic mandate within a democratic system. I argue that a democratic system has no real value without radical citizenship. This paper is divided in two. First I discuss radical citizenship theoretically. The starting point is Gert Biestas concept of subjectivity. Secondly I presente 8 interviews with Library Leaders and Secondary School Principles as a reality check. I find the Public Library correlate with radical citizenship and the School System correlate mostly with conventional citizenship. There is however a desire for more radical citizenship in the school. I suggest a more mutual cooperation between Libraries and Schools in promoting radical citizenship, not on the terms of the school system. I also suggest the school library as a liberated zone.