Museet som portvokter eller "spørrer": Praksiser for brukermedvirkning på DigitaltMuseum og Minner

Abstract

forstått og implementert, og i hvilken grad praksisene medfører endringer for museene som kunnskapsinstitusjoner. Gjennom kvalitative intervjuer med ulike aktører i sektoren belyses problemstillingen fra ulike perspektiver. Det er relativt lite tidligere forskning på de profesjonelles erfaringer med brukerbidrag. Dette er interessant å undersøke fordi det kan si noe om konsekvenser av ny teknologi, også de utilsiktede. Jeg fant at informantene er skeptiske til det politiske synet på brukermedvirkning som et gode i seg selv, og i stedet mener at prosjekter bør være gjennomtenkte og at mer og andre typer kunnskap er hovedhensikten. Verktøyene for brukermedvirkning på DigitaltMuseum er demokratiske og gir museene kontakt med sine brukere, men er preget av politiske hensikter og i for liten grad tilpasset museenes og brukernes interesser. Modellen stimulerer til enkelte typer bidrag, mens andre diskusjoner avskjæres. Minner ansees som et lovende verktøy som svarer på et behov og gir museene mer styring. De nye praksisene kan til en viss grad sies å ha endret museene ved at nye typer kunnskap slipper til og brukerorienteringen øker. Samtidig er informantene opptatt av å holde på normer for høy faglig kvalitet, og sikre museets troverdighet og uavhengighet. Undersøkelsen bidrar med et korrektiv til den ideologisk begrunnede “deltagelsesdiskursen”. Resultatene kan gi nyttig grunnlag for videreutvikling eller design av nye verktøy.

extent the new practices imply changes for the museums as knowledge institutions. The perspectives of different actors are investigated through qualitative interviews. There is relatively little previous research about institutions’ experiences with user contributions. These experiences are interesting because they can show us some of the consequences of new technology, even unintended ones. I found that the interviewees are critical of the dominant political view of user participation as an end in itself. On the contrary, they think projects should be well thought out and planned, and that the main intention should be the gathering of more and other forms of knowledge. The tools for user contributions in DigitaltMuseum are democratic and afford a means of communication between museums and their users. However, political intentions have influenced their design, and too little consideration has been taken of the interests of museums and users. The model stimulates some kinds of contributions while marginalizing others. Minner is seen as a promising tool which fills a need and gives more control to the museums. The new practices have changed the museums to some extent by letting in new forms of knowledge and increasing user orientation. Nevertheless, the interviewees stress the need for adhering to professional quality norms and preserving the credibility and independence of the museum. The thesis may contribute to a more nuanced view than the often ideologically biased “participation discourse”. The findings can provide a useful basis for further development or design of new tools.