Bruk av bilder i intervju med barn - Et bidrag for å utvide barns beskrivelser av følelser

Abstract

Parallelt med den barnerettslige utviklingen, har metodene for å studere barn endret seg. Visuelle metoder som tar i bruk bilder i intervju med barn har fått økt oppmerksomhet, og bildebruk anses som et nyttig forskningsverktøy. Det etterlyses ytterligere forskning på temaet og studier som belyser forskningsprosessen, fremgangsmåten og bildenes effekt. Formålet med masteroppgaven har vært å belyse hvordan bruk av bilder i intervju med barn kan bidra til å utvide deres beskrivelser av følelser. Studiens fokus ble rettet mot hvordan bildene i seg selv kan bidra til å utvide barnas beskrivelser. I tillegg ble intervjurammen og strukturen i intervjuene undersøkt der de var relevante for å belyse funnene. Det er innhentet empirisk materiale i samarbeid med forskningsprosjekt Inn i andre. En visuelt assistert intervjumetode som tar i bruk bilder, ble benyttet i fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med barn på syv år. Fjorten barn deltok i fokusgrupper med syv barn i hver gruppe, og åtte barn fra fokusgruppeintervjuene ble intervjuet individuelt. Intervjumetoden er fleksibel, med tanke på å følge barnas naturlige assosiasjoner, refleksjoner og impulser. Fokusgruppeintervjuene ble brukt som bakgrunnsmateriale for den tematiske analysen av de individuelle intervjuene. Tre overordnede temaer ble identifisert i analysen som undersøkelsens hovedfunn for å belyse hvordan bildene så ut til å bidra til å utvide barnas beskrivelser av følelser: 1) bilder som utgangspunkt for assosiasjoner rundt følelser, 2) bilder som skildrer tvetydige følelser som bidrag til refleksjoner, og 3) økt handlingsrom i intervjusituasjonen med bilder og andre verktøy som bidrag til utvidede refleksjoner. Samlet sett ser det ut til at bildene bidro til å utvide barnas beskrivelser av følelser i intervjuene. Hvorvidt et gitt bilde vil bidra til utvidede beskrivelser vil antakeligvis variere, men bildene kan være et bidrag for å tilpasse intervjurammen eller samtalen med utgangspunkt i barnets forutsetninger. Samtidig kan en fleksibel intervjuramme, der barna får større frihet og handlingsrom, anses som betydningsfullt i anerkjennelsen av barn som selvstendige og kompetente aktører. Fremtidig forskning bør dermed videreutvikle bruk av bilder i intervju eller i samtaler med barn, da bildene anses som et nyttig verktøy for barnevernspedagoger og andre profesjonsutøvere i deres samtaler med barn.

In line with the development of children´s legal rights, the methods of studying and conducting children have also progressed. Visual methods, utilising images in interviews with children have increased, and these methods have been recognized useful tools in the research process. However, there is need for further research examining images in the research process, as well as the effect of images. The purpose of this thesis is to highlight how the use of images in interviews with children can enhance their descriptions of emotions. The study is focused on how images in themselves can improve children's descriptions. In addition, the context and structure of the interviews will be considered, as they are thought to be relevant when discussing the findings. Empirical material has been collected in cooperation with and the research project “Inside others”. A visually assisted interview method that utilised images was used in individual and focus group interviews with children of seven years of age. Fourteen children participated in two focus groups interviews with seven children in each group. Eight children from the focus group interviews also participated in individual interviews. The interview method is flexible and aims to support the children's natural associations, reflections and impulses. The focus group interviews provided background data for the thematic analysis of the individual interviews. Three overarching themes were identified in the analysis. All three themes were related to how images appeared to help expand children's descriptions of emotions: 1) images as a stimulus for associations connected to emotions, 2) images depicting ambiguous feelings as contribution to reflections, and 3) increased flexibility and agency in the interviews supported by the use of images, contributed to greater elaborations and expanded reflections on emotions. Overall, findings suggest that images do contribute to the expansion of children’s description of emotions. It is likely that the effect of a given image will vary, but the images can contribute to customizing the interview structure, or the conversation based on the child's preconditions or developmental maturity level. Therefore, is it essential to recognise the importance of this flexible approach as it is a significant tool when acknowledging children as independent and competent individuals. As the images are considered a useful tool for child welfare educators and other professional practitioners, future research should continue to develop the use of images in interviews, or conversations with children.