Prestasjonspress og psykisk helse - En kvantitativ analyse av sosiale faktorers samvariasjon mellom opplevelsen av press og depressive plager

Abstract

Formål: Formålet med dette masterprosjektet har vært å studere sammenhenger mellom opplevd prestasjonspress og depressive plager blant Oslo-ungdom. Videre er det undersøkt hvilken betydning sosiale faktorer har for sammenhengen mellom prestasjonspress og depressive plager. Til slutt ble sammenhengen mellom prestasjonspress og depressive plager sammenlignet mellom en tredelt inndeling av Oslo. Litteratur: Oppgaven tar utgangspunkt i det økende fokuset på prestasjonspress blant ungdom og den økende selvrapporteringen av depressive plager. Tidligere handlet press blant ungdom om ungdomsopprør, hvor det nå handler om en økt individualisering og hvordan dette kan være en belastning. Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom familiens sosioøkonomiske status og depressive plager, og har funnet en sosial gradient, hvor depressive plager øker ved synkende sosioøkonomisk status. Metode: Data brukt til analysen kommer fra tverrsnittsundersøkelsen Ung i Oslo 2018. Utvalget bestod av over 25 000 elever fra private og offentlige ungdom- og videregåendeskoler i Oslo. Det ble brukt krysstabellanalyser og bivariate regresjonsanalyser for å studere sammenhengen mellom prestasjonspress og depressive plager. Videre ble det brukt separate multippel lineære regresjonsanalyser for inndelingen av ‘rike’, ‘middels rike’ og ‘fattige’ byområder hvor det i tillegg til prestasjonspress ble undersøkt sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn sammen med depressive plager. Resultater: 1) Det er en sammenheng mellom prestasjonspress og høyt nivå av depressive plager, spesielt for skole- og kroppspress. 2) Ungdom som rapporterer mye skolepress og kroppspress skårer høyere på depressive plager, kontrollert for sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn. 3) Effekten av press på depressive plager varierer ikke med sosioøkonomisk bakgrunn. 4) Det er ingen signifikant forskjell i sammenhengen mellom prestasjonspress og depressive plager mellom by inndelingen ‘rike’, ‘middels rike’ og ‘fattige’ byområder. Konklusjon: Analysen viser at det er sammenhenger mellom prestasjonspress og depressive plager blant Oslo-ungdom og spesielt for skolepress og kroppspress. Derimot er det ingen signifikante forskjeller mellom byområder. Funnene kan være med på å nyansere synet på oppvekst i familier med høy sosioøkonomisk bakgrunn som en beskyttende faktor.

Purpose: The purpose of this thesis has been to investigate the correlation between the experience of achievement pressures and depressive symptoms among adolescents from Oslo. Additionally, the significance of social factors was examined for the correlation between performance pressures and depressive symptoms. Finally, the correlation between achievements pressures and depressive symptoms was compared between a division of Oslo. Literature: The thesis is based on the growing focus on achievement pressures among adolescents, and the increasing self-reporting of depressive symptoms. Earlier, the pressure among adolescents were related to rebelling, where it is now about a heightened individualization and how this can be a burden for the individual. Several studies have examined the correlation between family’s socioeconomic status and depressive symptoms, and have found a social gradient, where depressive symptoms increase, by declining socio-economic status. Method: Data used for the analysis comes from the cross-sectional survey ‘Ung i Oslo 2018’. The sample consisted of over 25 000 students from private and public secondary and high schools in Oslo. Cross-table analyses and bivariate regression analyses were used to study the correlation between achievement pressures and depressive symptoms. Furthermore, separate multiple linear regressions were used for the division of ' rich ', ' medium-rich ' and ' poor ' city-areas, where in addition to achievement pressures, examined the correlation between socio-economic status and immigrant background to depressive symptoms. Results: 1) There is a correlation between achievement pressures and high levels of depressive symptoms, especially for school and body pressure. 2) Adolescents who report a lot of school and body pressure scores higher on depressive symptoms, controlled for socio-economic background and immigrant background. 3) The analysis show that the effect of pressure on depressive symptoms does not vary with socio-economic background. 4) There is no significant difference in the correlation between achievement pressures and depressive symptoms between the division of ' rich ', ' medium-rich ' and ' poor ' city-areas. Conclusion: The analysis shows that there is a connection between achievement pressures and depressive symptoms among adolescents in Oslo and especially within school and body pressure. However, there are no significant differences between the city-areas. The findings can to some extent challenge the idea of high socio-economic background as a protective factor of adolescent’s mental health.