Verdien av tilknytning for ungdom - En kvantitativ masteroppgave om sammenhengen mellom ungdommers skoleprestasjoner og deres forhold til foreldre, venner og skole

Abstract

Bakgrunn: Utdanningsforskning har fokusert på kjønn, foreldrenes utdanning og familiens materielle ressurser, som variabler med innflytelse på skoleprestasjoner. Utdanningsforskning har i mindre grad fokusert på betydningen av ungdommenes opplevelse av foreldrerelasjoner, og det er i hovedsak her denne studien kommer inn. Teoretisk utgangspunkt: Tiknytningsteori antar at optimal tilknytning til foreldrene i barndommen tilrettelegger for utvikling av ressurser hos barnet som er viktig for skoleprestasjoner. Ressursene handler om evnen til å konsentrere seg på skolen og å føle at den kunnskapen man besitter er god nok. Optimal tilknytning antas å være helsefremmende, sub-optimal tilknytning antas å være utviklingshemmende. Et spekter fra optimal til suboptimal tilknytning brukes til å analysere sammenhengen mellom foreldrerelasjoner og ungdommenes skoleprestasjoner. Tilknytningsteori antar videre at relasjonen til foreldre legger grunnlag for hvordan relasjoner til nye signifikante andre blir til. Den signifikante andre er den eller de som betyr noe for individet her og nå. Med utgangspunkt i teori om den signifikante andre undersøkes det om skoletrivsel og vennerelasjoner kan veie opp for suboptimale foreldrerelasjoner. Metode: Det er lånt data fra tverrsnittstudien Ung i Oslo 2018 for statistiske analyser. Gjennomsnittskarakter er avhengig variabel. Måleinstrumentet Parental Bonding Instrument, et analytisk verktøy, er anvendt for å måle opplevd tilknytning. Vennerelasjoner og skoletrivsel presenteres som kontrollvariabler og i samspillsanalyser. Resultat: 1) Det er sammenheng mellom foreldrerelasjon og skoleprestasjoner; 2) Når det kontrolleres for sosioøkonomiske forhold reduseres litt av sammenhengen for de opplevde foreldrerelasjonene; 3) Analysene viser minimal kjønnsforskjell for de opplevde foreldrerelasjonene; 4) Analysene viser at skoletrivsel og vennerelasjoner ikke har signifikant statistisk beskyttende effekt; 5) De som tror/mener de ikke har venner å stole på, rapporterer relasjonene til foreldrene ulikt. Det førte til at opplevd foreldrerelasjon for denne gruppen ikke er signifikant. Konklusjon: Studien burde kommuniseres ut til det skolepolitiske feltet, så vel som det barnevernfaglige. For å fange opp alle ungdommer som opplever sub-optimale relasjoner til sine foreldre, oppfordres det til å rette større fokus på tverretatlige lavterskeltilbud til foreldre. For eksempel foredrag og kurs, med siktet på å hjelpe foreldre til å skape stabile, støttende og mer oppmuntrende relasjoner til sine ungdommer.

Background: The research focus in education sciences has been on parent level of education, gender and the material resources of a given family – variables that can be tied to different levels of school achievement. To a lesser extent, education research has focused on the significance of the adolescent’s experience of parental relationships, which is the subject matter of this study. Theoretical basis: Attachment theory presents the assumption that a secure attachment to parents in childhood lays the foundation for development of resources necessary for performance in school. These resources relate to the ability to maintain concentration and to feel that their knowledge is sufficient. Secure attachment is health promoting while insecure attachment is inhibitory to development. A spectrum between secure and insecure attachment is used to analyse the relationship between parental bond and performance in school. Attachment theory further assumes that the parental bonding lays the foundation for the formation of relationships with new significant others. The significant other is that person or those persons important to the individual here and now. With basis in theory of the significant other, research is conducted on whether or not school satisfaction and friendships can outweigh insecure parental bonding. Method: Data is borrowed from the cross-sectional survey “Ung i Oslo 2018” (lit. “Young in Oslo”) for statistical analyses. Average grade is the dependent variable. Parental Bonding Instrument is an analytical tool used to measure experienced attachment. Friendships and school satisfaction are presented as control variables and in interaction analyses. Findings: There is a correlation between parental bonding and school performance. 2) When accounting for socioeconomical relations, the correlation of the experienced parental bond is slightly reduced. 3) The analyses show minimal gender difference for the experienced parental bonds. 4) The analyses show school satisfaction and friendships have insignificant statistical protective effect. 5) Those who believe or think they lack friends they can trust, report parental bonds differently. This led to the experienced parental bond for this group being insignificant. Conclusion: This study should be communicated to the education political field, as well as the field of child protection politics. In order to account for the adolescents who are experiencing insecure parental attachment, focusing on interdepartmental low-threshold services for parents is encouraged. For instance, lectures and courses with the intention of helping parents create stable, supportive and encouraging bonds with their adolescents.