Svake sosiale relasjoner og problematferd. En studie av sammenhenger mellom problematferd, sosiale relasjoner og kjønn

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler sammenhenger mellom sosiale relasjoner, problematferd og kjønn. Ungdommene i utvalget er vanlige norske ungdommer: noen av dem har utfordringer, mens andre ikke har det. Målet med oppgaven var å avdekke sammenhenger mellom sosiale relasjoner og problematferd, og undersøke om kjønn har noe å si for hvorvidt ungdommer blir involvert i problematferd. Jeg undersøkte ungdommer som har vært i kontakt med barnevernet og de som ikke har vært det hver for seg, for å få en bedre forståelse av forskjellene på disse gruppene. Oppgavens sentrale spørsmål er: Hvordan kan vi forstå sammenhengen mellom svake relasjoner til foreldre, venner og skole og risikoen for å utvise problematferd? Hvordan spiller kjønn inn i disse sammenhengene? Finner vi andre mønstre når det gjelder den gruppen av barn som nylig har vært i kontakt med barnevernet? Utvalget består av 14578 ungdomsskoleelever fra kommuner som har brukt tilleggsmodulen i Ungdataundersøkelsene som omhandler kontakt med hjelpeapparatet. I analysene ble det gjennomført krysstabellanalyser mellom kjønn, klassetrinn, relasjoner til foreldre, skole og venner og problematferd, og logistiske regresjonsanalyser mellom kjønn, klassetrinn, relasjoner til foreldre, skole og venner og problematferd, i første omgang for hele utvalget, deretter for ungdommer som har vært i kontakt med barnevernet og de som ikke har vært det hver for seg. I analysen min kommer det fram at sterke relasjoner til foreldre og skole betyr mye for problematferd både for ungdommer som har vært i kontakt med barnevernet og de som ikke har vært det.

This master thesis is about connections between social relations, problem behavior and gender. The adolescents in the sample are ordinary Norwegian youth: some of them have challenges, while others do not. The purpose of this paper is to uncover connections between social relations and problem behavior, and to investigate whether gender has any effect on whether adolescents became involved in problem behavior or not. I investigated young people individually who have been in contact with the child welfare services and those who have not been, to get a better understanding of the differences between these groups. The main questions of the paper are: How we can understand the connection between weak relationships with parents, friends and school and the risk of problem behavior? How does gender play in these contexts? Do we find other patterns when it comes to the group of children who have recently been in contact with the child welfare service? The present paper uses data from a nationwide representative survey of Norwegian adolescents. The sample consists of 14578 secondary school pupils from municipalities who have used the supplementary module in the survey, which deals with contact with the support system. The analysis carried out cross-table analysis between gender, class levels, relationships with parents, school and friends and problem behavior, and logistical regression analyzes between gender, class levels, relationships with parents, school and friends and problem behavior, first for the entire sample, then for adolescents who have been in contact with the child welfare service and those who have not been there separately. From my analysis it emerges that strong relationships with parents and school affect problem behavior for both young people who have been in contact with the child welfare service and those who have not.