Fysisk avstraffelse i Uganda - Gråsonen mellom akseptabel og uakseptabel bruk av “caning” i oppdragelsen

Abstract

I et samfunn der fysisk avstraffelse av barn er en vanlig oppdragelsespraksis går det, på et punkt, en grense over til å bli ansett som vold. Gråsonen mellom hva som er akseptabel og uakseptabel bruk av “caning”, som er en form for fysisk avstraffelse i Uganda, har blitt utforsket ved å gjøre 20 kvalitative intervjuer med foreldre, fagpersoner og andre voksne. Gråsonen er kompleks og dynamisk. Den gjøres håndterbar og forståelig ved å dekonstruere historier om caning, og kategorisere hva som gjør at caningen blir ansett som akseptabel eller uakseptabel med kategoriene; hvordan, konsekvens, hvem, hvor, hvorfor, hva, og når. Deretter anerkjennes kompleksiteten ved gråsonen gjennom en tykk beskrivelse av “mønsteret av mening” som omringer den, og ved å bruke teorien om opplevelse av sammenheng, tilknytningsteori og systemteori. Oppgavens hensikt er å bidra til større forståelse rundt et omstridt fenomen, og dermed større mulighet for bedre kommunikasjon om temaet i familiearbeid.

In a society where corporal punishment of children is a common disciplinary practice, at a certain point it can be considered as violence. The grey zone between what is acceptable and unacceptable use of “caning”, which is a type of corporal punishment in Uganda, has been researched through 20 qualitative interviews with parents, professionals and other adults. The grey zone is complex and dynamic. It is made manageable and comprehensible by deconstructing stories about caning, and categorizing what makes caning considered acceptable or unacceptable with the categories; how, consequence, who, where, why, what and when. Furthermore, the complexity of the grey zone is acknowledged through a thick description of the “web of significance” surrounding it, and by using the sense of coherence theory, attachment theory and systems theory. The purpose of the thesis is to contribute to greater understanding of a controversial phenomenon, and thus greater opportunity for better communication on the topic in social work with families.