Hvordan sikres ivaretakelsen av ungdommenes individuelle behov i forkant av plassering etter bvl. § 4-24

Abstract

Bakgrunn: Formålet med denne studien er å undersøke hvordan ungdommenes individuelle behov blir ivaretatt av de ansvarlige instansene i forkant av en plassering etter barnevernloven § 4-24. Oppgaven belyser to områder som vi finner interessante å drøfte med bakgrunn i våre funn. For det første ønsker vi å belyse i hvilken grad brukermedvirkning er inkludert i denne prosessen, videre ønsker vi å se på hvordan ulike nivåer av brukermedvirkning påvirker kvaliteten i valget av barneverninstitusjon. Det andre vi ønsker å se på er funn som sier noe om samarbeidet mellom instansene, og hvordan dette kan prege kvaliteten i det å finne rett institusjon til den enkelte ungdom. Problemstilling: «Hvordan sikres ivaretakelsen av ungdommenes individuelle behov i forkant av plassering etter bvl. § 4-24» Metode: I studien har vi benyttet oss av et kvalitativt design, og semistrukturert intervju ved innsamling av data. Vi intervjuet seks instanser som på ulik måte er knyttet til prosessen ved den overnevnte problemstillingen. Intervjuene ble analysert ved hjelp av prinsipper fra systematisk tekstkondensering utarbeidet av Malterud. Resultat: I denne studien som omhandler den individuelle ivaretagelsen av ungdommenes behov i forkant av en plassering etter bvl. § 4-24, har vi forsøkt å undersøke hvordan to områder påvirker kvaliteten i denne prosessen. Det første av de to områdene er det tverretatlige samarbeidet, der Bufetat/Nasjonalt inntaksteam (NIT), barneverntjenstesten og barneverninstitusjonen jobber sammen for å finne den institusjonen som kan hjelpe ungdommen ut av deres vanskelige livssituasjon. I studien så fremkommer funn som tyder på av at valget av bvl. § 4-24 institusjon påvirkes av tilgjengelige ressurser i denne prosessen. Majoriteten av de vi har intervjuet og annet relevant materiale fremmer på ulike måter at barneverntjenesten mangler ressurser. Barneverntjenesten i studien utrykker at de ikke mangler kapasitet til å kartlegge bvl. 4-24 ungdom. En mulig hypotese for dette: Barneverntjenesten utrykker at de finner ekstra støtte i sin kartlegging og det å fremme sak for fylkesnemnda ved at de drøfter sammen med NIT i forkant. Denne veiledningen er ikke en klart definert rolle som NIT har fått delegert. Dette er noe de tilbyr, men ifølge NIT så er det ikke alle barneverntjenester som benytter seg av muligheten. Om hypotesen holder mål så vil det være et utgangspunkt for skjevfordeling i kvaliteten i kartleggingen av ungdommene som skal plasseres på bvl. § 4-24 institusjon. Når vi drøfter viktigheten at et felles verdigrunnlag i det tverrfaglige samarbeidet, så finner vi ingen klare funn. Vi ser at de ulike instansene som er involvert i det tverretatlige arbeidet har ulike verdier i metodene sine, men at det i dette tilfelle kan anses som en styrke for bredde i kunnskapssynet ved en god og bred kartlegging av ungdommen. Vi tar også leseren inn på en narrativ historie som viser til et verdisyn ute av balanse, men funnet fremstår som et engangstilfelle og vi har ikke noe evidens for at dette påvirker kvaliteten på det tverretatlige arbeidet ved å sikre individuelle behov i forkant av plassering. Studien viser at det mangler kunnskap om hverandres oppgaver i det tverretatlige samarbeidet. Dataene viser at barneverntjenesten ikke har kunnskap om NIT sitt mandat når det gjelder kartlegginga av ungdommer. Dette i form av forventinger om en sakyndigrapport som skal bidra i saksfremlegget i en bvl. § 4-24 sak. Vi finner forventinger om dette hos barneverntjenesten og NIT opplyser at denne antagelsen frekventerer hyppig blant ulike barneverntjenester. Funnene tyder på det mangeler kunnskap om hverandres oppgaver. Aktuell tverretatlig teori påpeker at kunnskap om andre aktører er en viktig faktor for godt samarbeid. Det er derfor sannsynlig at dette funnet kan påvirke kvaliteten på det tverretatlige samarbeidet ved ivaretakelsen av ungdommens individuelle behov i forkant av bvl. § 4-24 plasseringer. Det andre området omhandler brukermedvirkning, der vi innledningsvis belyser hvordan ungdommene gis anledning til å utrykke sine synspunkter fritt, og deretter hvordan disse meninger blir behørig vektlagt i samsvar med alder og modenhet under hele prosessen i forkant av plassering. Studien viser at det fremkommer funn som kan tyde på store avvik i forståelsen av begrepet brukermedvirkning, og vi anser at dette definitivt kan påvirke hvordan ungdommene gis anledning til deltagelse og innflytelse. Ungdommene vurderes som deltagende i prosessen med kartlegging, enten direkte i samtaler med barneverntjenesten og/eller akuttinstitusjon, eller indirekte gjennom NIT i forhold til brukermedvirkning i deres skjema om informasjonsinnhenting. I dette skjema kan ungdommenes ønsker for behandlingsoppholdet dokumenteres, men i forhold til innflytelse har vi ikke påvist markante funn som viser at ungdommens synspunkter vektlagt. Våre intervjuer med NIT og barneverntjenesten har vist få eksempler hvor ungdommene har vært delaktig i utvalg av institusjon. I forhold til en mer begrenset valgmulighet, med 2 eller flere alternative institusjoner, viser alle gjennomførte intervjuer en positiv holdning til dette. Fylkesnemnda og barnevernsinstitusjonen presiserer at fremlagte institusjoner må vise til alternative tilbud, og at begrunnelsen for valget knyttes til den enkelte ungdom. Både NIT og Fylkesnemnda hevder imidlertid til at det ikke eksisterer nok institusjoner til å gjennomføre dette forlaget i praksis. Når vi ønsker å belyse hvordan samtaler brukes for å få frem ungdommenes stemme, fremviser funn i intervju med barneverntjenesten, at de gjennomfører samtaler med ungdommene. Forandringsfabrikken etterspør mer tid til samtaler, og funn i empiri viser at det er lav grad av kontakt mellom ungdommen og saksbehandler. Vårt intervjuobjekt fra Barneombudet, fremhever at det er store forskjeller mellom de ulike barneverntjenestene. Vår studie har vist en vilje til endringer for å fremheve ungdommens stemme i større grad, hvor NIT er tydelige på at de bruker akuttinstitusjonene og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) for å oppveie for deres manglende kontakt. Fylkesnemnda anerkjenner sine utfordringer med gjennomføringen av forhandlingsmøtene, som ikke er tilrettelagt ungdom. Med forsøksordningen innbyr man i større grad til samarbeid og et fokus rettet fremover.

Background: The purpose of this study is to investigate how the young people's individual needs are taken care of by the responsible agencies prior to a placement under section 4-24 of the Child Welfare Act. The thesis deals with two areas that we find interesting to discuss with background in our findings. Firstly, we want to shed light on the extent to which user involvement is included in this process, and we also want to look at how different levels of user involvement affect the quality in the choice of child welfare institution. The second thing we want to look in our findings, is something that discribes the cooperation between the agencies, and how this can influence the quality of finding the right institution for the individual youth. Research question: «How to ensure the youths individual needs ahead of placement by the Norwegian child welfare act § 4-24" Method: In the study we have used a qualitative design and have used semi-structured interviews when collecting data. We interviewed six agencies that are differently linked to the process by the above-mentioned problem. The interviews were analyzed using principles from systematic text condensation prepared by Malterud Result: In this study, which deals with the individual taking care of the needs of the young people prior to a placement by child welfare act § 4-24, we have tried to investigate how two areas affect the quality of this process. The first of the two areas are the inter-agency cooperation, where the Bufetat / National Intake Team (NIT), the child welfare service and the child welfare institution work together to find the institution that can help youth out of their difficult life situation. In the study, there are findings that indicate that the choice of child welfare act section 4-24 of the institution is affected by available resources in this process. The majority of those we have interviewed, and other relevant material promote in various ways that the child welfare service lacks resources. The child welfare service in the study states that they do not lack the capacity to survey child welfare act 4-24 youth. A possible hypothesis for this: The child welfare service states that they find extra support in their mapping and the promotion of a case for the county governor by discussing with NIT. This guide is not a clearly defined role that NIT has been delegated. This is something they offer, but according to NIT, not all child welfare services make use of the opportunity. If the hypothesis agrees, it will be a skewed distribution in the quality of the survey of the young people, based on whether they receive discussion with NIT or not. When we discuss the importance of a common value base in the interdisciplinary collaboration, we find no clear findings. We see that the various agencies involved in the interdisciplinary work have different values in their methods, but in this case, it can be regarded as a strength in breadth in the knowledge view by a good and broad survey of the youth. We`r also taking the reader into a narrative story that refers to a value view out of balance, but the discovery appears as a one-time event and we have no evidence that this affects the quality of the inter-agency work by ensuring individual needs ahead of placement. The study shows that there is a lack of knowledge about each other's tasks in inter-agency cooperation. The data show that the child welfare service does not have knowledge of NIT's mandate when it comes to survey young people in the form of expectations of a case expert report that will contribute to the case presentation in child welfare act § 4-24 matter. We find expectations of this with the child welfare service and NIT states that this assumption frequently frequentes. The findings suggest it lacks knowledge of each other's tasks. Current interdisciplinary theory points out that knowledge about other actors is an important factor for good cooperation. It is therefore likely that this discovery can affect the quality of the inter-agency cooperation by safeguarding the youth's individual needs ahead of child welfare act § 4-24 placements. The other area deals with user involvement, where we initially illustrate how the youths are given the opportunity to express their views freely, and then how these opinions are certified emphasized in accordance with age and maturity throughout the process ahead of placement. The study shows that there are findings that may indicate major deviation in the understanding of the concept of user participation, and we believe that this can definitely affect how young people are given the opportunity to participate and influence. The youths are considered as participating in the process of survey, either directly in conversations with the child welfare service and / or emergency institution, or indirectly through NIT in relation to user participation in their information retrieval form. In this form, the youths wish for the treatment stay can be documented, but in relation to influence we have not proven significant findings that show that the youth's views were emphasized. Our interviews with NIT and the child welfare service have shown few examples where the young people have participated in the selection of institutions. In relation to a more limited choice, with 2 or more alternative institutions, all completed interviews show a positive attitude towards this. The County council and the child welfare institution state that proposed institutions must refer to alternative offers, and that the reasons for the election be linked to the individual youth. However, both NIT and the County council claim that there are not enough institutions to implement this suggestion in practice. When we want to clarify how conversations are used to bring out the youth voice, findings in interviews with the child welfare service show that they conduct conversations with the youth. Forandringsfabrikken claim more time for conversations, and findings in empirical evidence show that there is a low degree of contact between the youth and the case officer. Our interview object from Barneombudet emphasizes that there are major differences between the various child welfare services. Our study has shown a willingness to change to accentuate the youth's voice to a greater extent, where NIT is clear that they use the emergency institutions and the Landsforeningen for barnevrensbarn (LFB) to compensate for their lack of contact. The County council recognizes its challenges with the implementation of the negotiation meetings, which are not organized for youth. With the pilot project, one invites to a greater extent to cooperation and a focus going forward.