Søskenrelasjoner i barnevernet - En kvalitativ studie om hvilken forståelse saksbehandlere i barnevernet har av betydningen av søskenrelasjoner og hvordan søskenrelasjonen ivaretas når søsken ikke bor sammen i fosterhjem

Abstract

Det overordnende temaet for denne masteroppgaven er søskenrelasjoner i barnevernet. Formålet med oppgaven har vært å få økt kunnskap og forståelse av ivaretagelse av søskenrelasjoner til barn under offentlig omsorg som ikke bor sammen i fosterhjem. Oppgavens mer spesifikke problemstilling er hvilken forståelse saksbehandlere i barnevernet har av betydningen av søskenrelasjoner og hvordan søskenrelasjonen ivaretas når søsken ikke bor sammen i fosterhjem. Vi har med årene sett et økt politisk fokus og interesse for søskenrelasjoner og dens betydning. Et nytt lovforslag om å gi søsken lovfestet rett til samvær og kontakt, aktualiserer temaet ytterligere. Både dette, og egne erfaringer med fosterhjemsarbeid, har gjort at jeg har ønsket å undersøke hvordan arbeidet med søskenrelasjonen gjør seg gjeldene i praksis og hvilken forståelse saksbehandlere i barnevernet har av betydningen av slike relasjoner. Det empiriske materialet består av kvalitative intervjuer med fem saksbehandlere fra ulike barneverntjenester i Oslo og Akershus. Målet har vært å finne ut hvilke erfaringer de har hatt i forbindelse med overnevnte problemstilling. Jeg har særlig etterspurt konkrete erfaringer i saker der man har lyktes med å opprettholde kontakten mellom søsken, for på denne måten å få kunnskap om hvordan en kan legge til rette for gode møter mellom søsken. Analysene av intervjuene viser en klar tilslutning til en norm om at søskenrelasjoner er viktige for barna. Dette begrunnes i stor grad med den betydningen slike relasjoner kan ha for barn i et fremtidsperspektiv. Det handler om barnas behov for kontinuitet, sammenheng i livet, og betydningen det har for identitet. Et fremtredende forhold er den vanskelige vurderingen mellom framtid og nåtid. Søskenrelasjonen kan være preget av problematiske samhandling- og relasjonsmønstre, og barna kan ha sterke reaksjoner på kontakt. Det gjøres stadig avveininger rundt hvordan kontakten vil hemme eller fremme barnets utvikling, og hvor en etterstreber å finne en vekting som ivaretar barnets behov her og nå, så vel som fremtidige. Behovet for at søskenrelasjonen blir en del av den helhetlige oppfølgingen av barnet og sees i sammenheng med hverdagslivet til barnet for øvrig, trer tydelig frem. Informantene fremhever betydningen av å etablere en felles forståelse og en trygghet mellom de involverte parter. Dette kan sees i lys av at barna har et behov for av at kontakten er nøye planlagt og tilrettelagt, noe som igjen gjør det mulig å legge til rette for gode møter.

The principal theme of this master thesis is sibling relationships within the Child Welfare Services. The purpose of the project has been to increase the knowledge and understanding of maintaining the relationship of siblings in public care that are not placed in the same foster home. The report deals specifically with what kind of understanding case workers in the Child Welfare Services have concerning the importance of sibling relationships, and how sibling relationships are maintained when siblings are not living in the same foster home. Over the years there has been an increase of political focus and interest in sibling relationships and their importance. A new bill proposing to give siblings a statutory right to visitation and contact actualises the issue even more. This, in combination with personal experiences from working with foster care, has made me want to examine how the work concerning sibling relationship is asserted in reality and what understanding case workers in the Child Welfare Services have concerning the importance of these relations. The empirical data consists of qualitative interviews with five case workers from different branches of the Child Welfare Services in Oslo and Akershus. The objective has been to examine their experiences relating to the abovementioned issues. I have particularly sought concrete experiences with cases in which sibling relationships have been successfully maintained for the purpose of obtaining knowledge of how to facilitate positive interaction between siblings. Analysis of the interviews reveals a distinct agreement between the subjects that sibling relationships are important for the children. This is predominantly based upon the importance these kinds of relations can have for the children in the future. It relates to the children's need for continuity, sense of coherence, and the importance of these relationships for the children's identity and sense of self. A prominent matter is the difficult consideration between future and present. The siblings' relationship may be characterised by problematic interaction and relational patterns, and the children may have strong reactions to the interaction itself. Consideration of how interaction will either inhibit or promote a child's development is done continuously, with the aim of finding a balance that maintains both the child's present and future needs. There is a distinct need to incorporate sibling relationships into a child's overall care and to consider it in conjunction with the child's day to day life. The informers stress the importance of establishing a safe environment and common understanding between the involved parties. This is associated with the child's need for the interaction to be carefully planned and facilitated, which in turn makes is possible to facilitate a positive interaction.