«Å bli selvvirksom» Hvordan kan familieterapi og systemisk praksis i barnehagen bidra til alternative måter å tenke og arbeide på? En kvalitativ undersøkelse gjennomført i Tyskland

Abstract

Familieterapi er et tilbud i hjelpeapparatet som gis til familier og barn som sliter. Hvor begynner utviklingen av et problem eller en utfordring? I våre vestlige samfunn har det i flere år vært mer og mer økende interesse for forebyggende arbeid. Mange områder av våre liv er i dag organisert gjennom møtet med institusjoner og de tilknyttede profesjonsutøverne. De fleste barn besøker barnehagen før skolestart, en stor andel av dem fra så tidlig som ett-/toårsalderen. Hva om familieterapi var et tilbud som allerede fantes i barnehagen? Terapibegrepet pleier ikke å bli brukt i sammenheng med lavterskel tilbud. Derfor benyttes uttrykket “den systemiske måten å tenke og jobbe på”. Systemtenkningen er en av de fundamentene som har gjort familieterapiens utvikling mulig. Kombinasjonen av “barnehage” og “systemisk tenkning” retter seg i denne oppgaven mot alle involverte, uansett utfordring eller ikke. Den skal forstås så lavterskel som overhodet mulig, som prinsipielt konsept i barnehagen. Da jeg ikke fant denne kombinasjonen i Norge, ble forskningen gjennomført i Tyskland. Forskningens vitenskapssyn orienterer seg på kritisk realisme og sosialkonstruksjonisme. De kvalitative metodene som brukes er deltakende observasjon i en barnehage som jobber ut fra en systemisk tilnærming, feltsamtaler, deltakelse på et seminar om “systemisk arbeid i barnehagen”, og semistrukturerte intervjuer i barnehagen og med kursholdere. Forskningens mål er å undersøke en hypotese om at den systemiske måten å tenke og jobbe på har noe å bidra med i barnehagen, og at det finnes noe som er nytt eller annerledes med dette konseptet. Resultatene viser at det systemiske konseptet omfatter mye mer enn bare pedagogikken i barnehagen, samspillet med barna, foreldrene eller kollegaer. Det inkluderer blant annet også organisasjonsstruktur, selfcare og utforming av leker. Det omfatter institusjonen barnehage på en helhetlig måte, noe som gir mening innen systemtenkningens logikk. For å illustrere kjernen i det som oppfattes som spesielt med konseptet, presenterer jeg en modell som fremhever samspillet mellom holdning og metode, og essensen i dette samspillet som er samspillet mellom 2. ordens kybernetikk og helhet. Samspillet mellom 2. ordens kybernetikk og helhet anser jeg å være en avgjørende faktor for muliggjøring av sosiale praksiser som tilrettelegger for å kunne bli “selvvirksom”. Dette gjennom å gestalte ansvarsfordeling på nytt og å gi fra seg definisjonsmakt. Det proaktive og forebyggende ved de sosiale praksisene viser seg å berøre alle involverte, uansett barn eller voksen.

Family therapy is a treatment offered by the health care system to families and children with challenges. At what moment does a problem or challenge evolve? In our western societies the interest for prevention has been growing for quite some years. Today, many areas of our lives are organised in the encounter with institutions and professionals. Most of the children go to kindergarten before attending school, many of them already from the age of one or two. What if family therapy was already offered in kindergarten? The notion “therapy” is not used to be connected to low-threshold services. Therefore, in this master's thesis the expression “the systemic way of thinking and working” is used. Systemic theory and practice has been basical for family therapy`s evolution. In this thesis, the combination of “kindergarten” and “systemic theory and practice” aims at all the people involved, regardless challenges or not. It is supposed to be perceived as low-threshold as possible, namely as a concept in kindergarten on principle. As i couldn't find this combination in Norway, I undertook research in Germany. The research's philosophy of science follows critical realism and social constructionism. Participant observation in a systemic kindergarten, field conversations, participation in a seminar about “systemic work in kindergarten” and semi structured interviews in the visited kindergarten and with course instructors are applied as qualitative methods. The objective of the research is to investigate the hypothesis that systemic theory and practice can contribute to work in kindergarten and that there might be something new or different about this concept. The results are that the systemic concept embraces much more than just pedagogical aspects in kindergarten, the interaction with the children, parents or colleagues. It includes beside other thing the organisational structures, selfcare and type of toys. It includes the institution kindergarten holistically, which appears logic in system theory. In order to illustrate the core of what is perceived as special about this concept, I will present a model which emphasizes the interaction between attitude and method, and the essence in this interaction which is the interaction between second order cybernetics and entity. The interaction between second order cybernetics and entity is understood to be a determining parameter in order to realize social practices which promote becoming “self-operant” by renegotiating responsibility and the power to define. The proactive and preventive effect of the social practices is revealed to include all the involved, both children and adults.