Depressive plager i barneskolen. En kvantitativ undersøkelse blant 5. til 7. klassinger i Asker og Bærum

Abstract

Hensikten med studien er å undersøke hvordan depressive plager arter seg blant barn fra 5. til 7. klasse. Studien er basert på resultater fra NOVAs undersøkelse Ungdata junior 2017, gjennomført våren 2017 på samtlige barneskoler i Asker og Bærum. 6628 barn i alder 10-12 år deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen var elektronisk og barna besvarte undersøkelsen på skolen, med skoleansatte til stede. Barna fikk spørsmål om sentrale områder i hverdagen deres, som familie, venner, skole, fritid, helse, livskvalitet og lignende. Det ble konstruert to dimensjoner ved hjelp av en eksplorerende faktoranalyse, av elementene som inngikk i temaet psykisk helse. To tydelige dimensjoner viste seg, og har eksplisitt blitt kalt «nedstemt» og «umotivert». Disse ble brukt som avhengige variabler i videre analyse. Materialet ble analysert gjennom en bivariat gjennomsnittsanalyse og multiple lineære regresjonsanalyser. Det ble testet hvorvidt de bakenforliggende egenskapene kjønn, alder og innvandringsbakgrunn har en direkte effekt på «nedstemt» og «umotivert», og i hvilken grad effekten er indirekte gjennom utvalgte mellomliggende variabler: venner, mobbing, skoletrivsel og selvbilde. Dataanalysen viste at de uavhengige variablene har ulik effekt på det å være nedstemt og å være umotivert. Depressive plager arter seg altså som nedstemthet og mangel på motivasjon, hvor effekten av kjønn, alder, innvandringsbakgrunn, venner, mobbing, skoletrivsel og selvbilde er noe forskjellig. Nettmobbing, skoletrivsel og selvbilde har signifikant effekt i begge dimensjonene, hvor barna som opplever å bli mobbet på nett eller mobil, ikke trives på skolen og har lavt selvbilde er mest nedstemte og/eller mindre motiverte. I tillegg ble det funnet at barn som har gode venner rundt seg og ikke opplever å bli mobbet på skolen er mindre nedstemte. Venner og mobbing har en negativ sammenheng, som tilsier at jo mer fornøyde man er med vennene sine, jo mindre blir man mobbet på skolen, og omvendt. Disse variablene ser ut til å ha en mer indirekte sammenheng med motivasjon. Et interessant funn er at barn med innvandringsbakgrunn er betraktelig mer motiverte enn barn med én eller to norskfødte foreldre. Det er umulig å si om dette kan skyldes kulturelle forskjeller og «generasjon prestasjon»-tankegang eller noe helt annet. Det trengs videre forskning på dette området, samt også videre forskning på hvilken effekt andre variabler kan ha på nedstemthet og graden av motivasjon i barns hverdagsliv.

The purpose of the study was to investigate in what ways schoolchildren can show depressive symptoms. The study is based on results from NOVA’s survey Ungdata Junior 2017, conducted in spring 2017 at all primary schools in Asker and Bærum municipalities, Norway. Six thousand six hundred and twenty-eight 5th to 7th graders aged 10-12 participated in the study. The survey was answered electronically at the schools with school employees present. The children were asked about central areas in their everyday life, such as family, friends, school, leisure, quality of live and similar. The elements included in the subject of mental health were measured using an exploratory factor analysis, where two clear dimensions were extracted. These have explicitly been called “depressed mood” and “unmotivated” and are used as dependent variables in further analysis. The material was analysed through bivariate mean analysis and two multiple linear regression analysis. It was tested whether the underlying characteristics of gender, age and immigration background have a direct effect on “depressed mood” and “unmotivated”, and the extent to which the effect is indirect through selected intermediate variables: friendships, bullying, school well-being and self-confidence. The data analysis showed that the independent variables have different effects on being depressed and being unmotivated. Depressive symptoms may take form as depressed mood and lack of motivation, whereas the effect of gender, age, immigration background, friends, bullying, school well-being and self-confidence are somewhat different. Bullying online, or cyberbullying, school well-being and self-confidence all have a significant effect on both dimensions, where the children who experience cyberbullying, do not thrive at school, have low self-confidence and are more depressed and/or less motivated. Furthermore, it was discovered that children who have good friends and do not experience bullying at school are less depressed. Friends and bullying correlated negatively with one another, which indicates that the happier you are with you friends, the less you are bullied at school, and vice versa. These variables seem to have a more indirect effect on motivation. An interesting finding is that children with an immigrant background are considerably more motivated than of children one or two Norwegian-born parents. It is impossible to say whether this are due to cultural differences and “generation performance” thinking or something completely different. It requires further research in this area, as well as further research on the effect of other variables may have on depressed mood and degree of motivation in children’s everyday life.