Arbeidsgiverrettet arbeidsinkludering: Ny politikk, ny praksis

Abstract

Denne avhandlingen handler om dreiningen mot arbeidsgiverrettede tilnærminger til arbeidsinkludering og hvordan denne dreiningen påvirker praksis og forskning innenfor dette feltet. Studien har to formål. For det første tar den utgangspunkt i myndighetenes økte fokus på arbeidsgiverinvolvering og tverrsektorielle samarbeid, og undersøker næringslivskonsulenters rolle som bindeledd og koordinator mellom tiltaksbedrifter og arbeidsgivere. Arbeidsgiverrettet arbeidsinkludering vektlegger dialog med arbeidsgivere og retter oppmerksomhet mot hva arbeidsgivere trenger for å kunne involvere seg i arbeidsinkludering. Et initiativ som illustrerer «dreiningen mot arbeidsgiverne», er NHOs Ringer i Vannet-strategi (RiV). RiV er et samarbeidsprosjekt mellom tiltaksbedrifter og NHO-bedrifter om å rekruttere personer som er på arbeidsmarkedstiltak. Næringslivskonsulentene har en nøkkelrolle i RiV. Avhandlingen undersøker hva som kjennetegner næringslivskonsulentenes strategier for arbeidsgiverinvolvering. Ved å studere disse strategiene gir studien innsikt i hvilke konsekvenser den nye inkluderingspolitikken har for det praktiske inkluderingsarbeidet. Studien er basert på et feltarbeid i RiV og inkluderer observasjoner og deltakelse på møter, seminarer og arrangementer, samt dybdeintervjuer med personer som jobber i RiV og andre steder i feltet. Det andre formålet med avhandlingen er metodologisk, nemlig å undersøke hvilke muligheter som ligger i å anvende institusjonell etnografi (IE) for å forstå de nye formene for samarbeid mellom aktørene i inkluderingsfeltet. Arbeidsinkludering foregår ikke innenfor rammene av én institusjon, men innenfor et komplekst og lite avgrensbart felt. Studien argumenterer for at IE egner seg spesielt godt til å kartlegge og nøste opp i komplekset av diskurser, ideer, målsetninger og reguleringer som kjennetegner dette feltet. Avhandlingen består av tre artikler. Artikkel 1 er en metodologisk artikkel som diskuterer hvordan IE kan bidra til forskning på arbeidsinkludering. Jeg trekker frem konkrete metodologiske verktøy og begreper, som «standpunkt», «virksomhetskunnskap», «institusjonelle diskurser» og «styringsrelasjoner» og viser hvordan og hvorfor disse egner seg til å utforske arbeidsinkludering. Drøftingen er basert på mine analyser av arbeidet til veiledere i tiltaksbedrifter. Artikkel 2 er en empirisk artikkel som omhandler næringslivskonsulentenes strategier for arbeidsgiverinvolvering. Strategiene presenteres under overskriftene «relasjonsbygging», «forhandling» og «opplæring». I analysen tolkes næringslivskonsulentenes rolle og strategier i lys av begrepet «kunnskapsmegling». Næringslivskonsulentene megler mellom tiltaksbedrifter og arbeidsgivere gjennom å forsøke å skape felles verdier og et felles språk som begge parter kan relatere seg til. På denne måten gir artikkelen innsikt i hva som er «modus operandi» for nøkkelaktører innenfor det nye arbeidsgiverrettede tilnærmingen. Artikkel 3 knytter næringslivskonsulentenes arbeid og de nye styringsideene i feltet til begrepene «samskapelse» (co-production) og samstyring (governance). Artikkelen argumenterer for at begrepet «styringsrelasjoner», slik det ofte benyttes i IE-studier, ikke favner kontekster som er preget av horisontale former for styring. IE-studier vektlegger sjelden samskapende, muliggjørende og innovative sider ved styringsrelasjoner. Artikkelen utvider begrepet ved å introdusere og «skrive inn» ideer og begreper fra governance-litteraturen. Avhandlingen bidrar til forskning på arbeidsgiverrettet arbeidsinkludering med detaljerte beskrivelser av hvordan den nye inkluderingspolitikken implementeres i tiltaksbedrifter, og ved å analysere dynamikken mellom tiltaksarbeidere og arbeidsgivere. Avhandlingen argumenterer for at en ny arbeidsinkluderingsdiskurs utvikler seg «på bakkeplan» i skjæringspunktet mellom tradisjonell arbeidsinkludering og en mer markedsbasert rekruttering. Beskrivelsene og funnene i studien er potensielt nyttige for politikkutformere og praktikere som skal balansere behovene til jobbsøkere og arbeidsgivere innenfor det nye arbeidsinkluderingsregimet. Studien bidrar også til forskning på arbeidsinkludering ved å foreslå- og videreutvikle IE som metodologisk rammeverk for å studere nye former for samarbeid i feltet.

The topic of this doctoral dissertation is the recent turn to employer-oriented approaches in labour market inclusion, and how this affects practice and research in the field of labour market inclusion. The study has two aims. First, taking as its’ starting point the authorities’ recognition of employer engagement and inter-sectoral collaboration, the dissertation investigates the role of job agents as mediators and coordinators between vocational rehabilitation enterprises and employers. Employer-oriented labour market inclusion places greater emphasis on the dialogue with employers, and directs attention to what employers need in order to engage in vocational rehabilitation. An initiative that illustrates this «turn to employers» is Ripples in the Water (RiW), commenced by NHO (the main employers’ federation in Norway). In RiW, private enterprises and vocational rehabilitation enterprises, which are both members of NHO, collaborate on recruiting jobseekers enrolled in vocational rehabilitation programmes into regular work. The job agents have a key role in RiW. The dissertation investigates what characterizes the job agents’ strategies of employer engagement. By studying these strategies, the study provides insight into what consequences the new policies have for practice in the vocational rehabilitation enterprises. The study is based on a fieldwork in RiW, including observation and participation in meetings, seminars and arrangements, as well as in-depth interviews with people working in RiW and elsewhere in the field of vocational rehabilitation. The second aim of the dissertation is a methodological one, namely exploring the potential of institutional ethnography (IE) for understanding the new forms of collaboration between actors in vocational rehabilitation. Vocational rehabilitation is not limited to one single institution, but takes place within a complex field with no clear boundaries. The study argues that IE is particularly well suited to map and to make visible the complex of discourses, ideas, objectives and regulations that characterize the field of labour market inclusion. The dissertation is composed of three articles. Article 1 is a methodological article discussing how IE can contribute to research on vocational rehabilitation. I argue that methodological tools and concepts, like “standpoint”, “work knowledge”, “institutional discourses” and “ruling relations”, are useful in vocational rehabilitation research. The discussion is based on my analysis of the work of counsellors in vocational rehabilitation enterprises. Article 2 is an empirical article concerning the job agents’ strategies of employer engagement. The strategies are presented under the headings “building relations”, “negotiating” and “coaching”. I analyse the job agents’ role and strategies in light of the concept “knowledge brokering”. The job agents are brokering between vocational rehabilitation enterprises and employers by trying to create common values and a common language to which both parts can relate. In this way, the article provides novel knowledge on the ‘modus operandi’ of key actors within the new employer-oriented approach. Article 3 connects the job agents’ work and the new approaches within the field to the concepts “co-production” and “governance”. The article argues that the concept “ruling relations”, as often used in IE-studies, does not encompass contexts characterized by horizontal forms of ruling. IE-studies seldom highlight co-productive, enabling and innovative sides of ruling relations. The article expands the notion of ruling relations by introducing and “writing in” ideas and concepts from the governance literature. The study adds to previous knowledge on employer-oriented labour market inclusion by providing new and detailed descriptions of how these policies are implemented in vocational rehabilitation enterprises, and by analysing the dynamics between vocational rehabilitation enterprises/staff and employers. The dissertation argues that a new discourse of vocational rehabilitation is developing at the street-level in the intersection between traditional vocational rehabilitation and market-based recruitment. The descriptions and findings of the study are potentially useful to policy makers and practitioners when balancing the needs of jobseekers and employers in the new labour market inclusion regime. The study also contributes to research on labour market inclusion by adapting IE as a methodological framework for examining the new forms of collaborations in the field.