Kartlegging og evaluering av standardisert smertebehandlingsregime hos pasienter som gjennomgår ryggfiksasjon: et kvalitetssikringsarbeid

Abstract

Bakgrunn: Ryggfiksasjonskirurgi innebærer smerte fra hudincisjon, kompresjon- og skade av nerverøtter, samt muskuloskeletal- og periosteumsmerte. Vedvarende smerte kan føre til postoperative komplikasjoner og kronisk smerte. Ennå finnes det ingen gullstandard for multimodal postoperativ smertelindring hos denne pasientgruppen. Målet for dette kvalitetssikringsarbeidet var å kartlegge og evaluere et innført standardisert smertelindringsregime ved et sykehus i Norge. Metode: Kvalitetssikringsarbeidet ble gjennomført som en kvantitativ pilotstudie med pretest-posttest design. Datasamlingen var retrospektiv med innhenting av elektroniske pasientjournaldata fra 37 pasienter som hadde gjennomgått ryggfiksasjon. Tjueto pasienter ble operert før den standardiserte smertebehandlingen ble innført og 15 pasienter ble operert etter. Det ble registrert og sammenlignet smerteintensitet, opioidbehov og mobiliseringsevne. Administrerte doser paracetamol ble sammenliknet med forordning som indikator på etterfølgelse av det standardiserte smertebehandlingsregimet. Resultat: I gruppen som mottok ikke-standardisert smertebehandling hadde 86,4% betydelige til moderate smerter ved ankomst postoperativ avdeling. Journaldata hos gruppen som mottok standardisert smertebehandling bar preg av manglende smertedokumentasjon. Opioidbehovet var i gjennomsnitt større hos den ikke-standardiserte gruppen, resultatet har sine begrensninger på grunn av skjevheter i doseberegninger. Pasientenes mobiliseringsevne var god uavhengig av smertebehandling. I den ikke-standardiserte gruppen mottok pasientene i gjennomsnitt 3,5 g paracetamol, ifølge forordningen skulle de ha 4 g. I den standardiserte gruppen var gjennomsnittet 3 g. Konklusjon: Kvalitetssikringsarbeidet avdekket forbedringspotensial vedrørende etterfølgelse av den standardiserte smertebehandlingen og dokumentasjon på grad av smerte. Implikasjoner for videre praksis og kvalitetsarbeid er økt fokus på etterfølgelse og dokumentasjon på smerte.

Title: Assessment and evaluation of a standardized pain management procedure for patients undergoing spinal fixation surgery: a quality assurance study Background: Spinal fixation involves pain from incision, bones, ligaments, muscles, intervertebral discs, and damaged nerve roots. Pain control remain a challenge for anesthesia providers, there is no gold standard for a multimodal procedure-specific pain management. A quality assurance study was performed at a Norwegian hospital to assess and evaluate an implemented standardized pain management procedure. Design/method: This study was performed as a retrospective pretest-posttest pilot study. Electronic records from 37 patients who underwent spinal fixation surgery was included. Twentytwo patients were in the unstandardized pain management (control) group and 15 patients in the standardized pain management (intervention) group. Pain scores, opioid consumption and mobility was recorded for comparison. Administered grams of paracetamol was recorded as measurement of procedure adherence. The prescribed dose was 4 g per 24 hours. Results: 86,4% of the control group patients experienced moderate to severe pain at postanesthesia care arrival. An intervention group assessment could not be made because of missing pain scores. The mean opioid consumption was higher in the control group, the result has limitations because of dosage calculation skewness. Mobility was satisfactory in both groups. The control- and intervention group received an average of 3,5 g and 3 g, respectively. Conclusion: Sample size and missing data precludes definitive conclusions. From a quality assurance perspective there is potential for improvement in adherence to the standardized pain management procedure and documentation of pain intensity.