Fullskala-simulering - En hensiktsmessig læringsmetode i master- og videreutdanning i intensivsykepleie?

Abstract

Introduksjon: I rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie står det at høgskolene skal ta i bruk pedagogiske metoder som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Et godt didaktisk arbeid handler om at det må være sammenheng mellom læringsaktivitetene som velges, og faktorer som emnets innhold, læringsmål, studentforutsetninger og ulike rammevilkår. Med bakgrunn i læringsutbytte kan fullskala-simulering brukes for å oppnå kunnskaps, ferdighets og holdningsmål. Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive hvilke opplevelser og erfaringer intensivsykepleiestudenter har med bruk av fullskala-simulering som læringsmetode i intensivutdanningen. Studien vil forhåpentligvis gi svar som kan være med på å identifisere faktorer som kan ha betydning for tilrettelegging, tilpasning, utvikling og gjennomføring av læringsmetoden. Metode: Studien har en kvalitativt og utforskende design, hvor fokusgruppeintervju er valgt som datainnsamlingsmetode. Datamaterialet ble analysert ved Braun og Clarke sin tematiske innholdsanalyse. Resultat: Funnene i studien består av 5 tema med bakgrunn i 26 koder med tilhørende tekstelementer. Faktorer som tilrettelegging og informasjon, psykososialt læringsmiljø, opplevelse av å delta i scenarioer og forholdet mellom fasilitator og deltagerne har betydning for intensivsykepleiestudentenes opplevelse av deltagelse og læring ved fullskala-simulering. Konklusjon: Fullskala-simulering er en ønsket læringsmetode blant intensivsykepleiestudentene, hvor den didaktiske relasjonsmodellens ulike kategorier vil få betydning for studentenes opplevelse av å delta og lære gjennom fullskala-simuleringens ulike faser.