Empowerment som styringsdiskurs for å bistå personer med nedsatt arbeidsevne i overføringen fra ytelse til arbeid

Abstract

En kvalitativ studie som undersøker hvordan arbeids- og velferdsetaten (NAV), tiltaksbedrifter og arbeidsgivere i samarbeidsmøter, samhandler med brukere med nedsatt arbeidsevne, som mottar arbeidsavklaringspenger, i prosessen fra ytelse til arbeid. Undersøkelsen foregår i tre observasjonsmøter, med påfølgende dybdeintervjuer med ni deltakere som deltok i møtene.

Gjennom styring anvendes det teknikker og metoder for å oppnå mål, som gir gjenstand for undersøkelse om hvordan bistandspersonene i støtteapparatet rundt bruker medvirker i motivasjonsarbeidet i arbeidsavklaringsprosessen. Til teori og aktuelle temaer er den franske filosofen Michel Foucault`s begrep Governmentality analysert, for å belyse hvordan empowerment er styrende gjennom språket og i praksis, i den asymmetriske relasjonen: bruker og hjelper(e). Det er gjennom samspillet former for styringsdiskurs vokser frem.

Dermed er det undersøkt hvordan kommunikasjonen fremkommer i møtene mellom deltakerne, og hvordan dette utspiller seg innenfor rammeverket til arbeids- og velferdsforvaltningen i den nye arbeidsinkluderingspolitikken, i det som allerede er bestemt i NAV-diskursen: «Fler i arbeid og aktivitet, og færre på stønad». Gjennom å bruke Foucaults styringsdiskurs ønsker jeg å rette et fokus på hvordan makt som styring er tilstede som samhandlingspraksis i ulike former i arbeidsavklaringsprosessen, der målet i denne studien er at brukerne skal settes i stand til å styre seg selv gjennom å komme i arbeid, eller i delvis arbeid.

Oppgavens problemstilling er følgende: Hvordan kan deltakerne i samarbeidsmøter bidra til empowerment for brukere med nedsatt arbeidsevne, i overføringen fra ytelse til arbeid? Forskningsspørsmålet som er anvendt for å svare på problemstillingen er: Hvordan tydeliggjøres veiledning og kommunikasjon i arbeidsavklaringsprosessen?