Betydningen av ulike kanaler i verving av blodgivere

Abstract

Formål: Studiens mål var å fremskaffe kunnskap om ulike måter blodgivere blir rekruttert til blodbanken. Det ble undersøkt om rekrutteringsmåtene blir påvirket av demografiske variabler og om andelene i rekrutteringsmåter og gjennomsnittsalderen ved rekrutteringstidspunkt endret seg over tid.

Metode: Data ble samlet inn via spørreskjema gitt til 1498 blodgivere. Utvalget ble inndelt i grupper etter henholdsvis oppgitt rekrutteringsmåte: de som var vervet via familie, de som var vervet via venner/kolleger og de som var vervet via andre måter (GiBlod.no, media, vervekampanjer), og rekrutteringstidspunkt: 1978-90, 1991-2000, 2001-2005, 2006-10, 2011-15.

Resultater: Sammenliknet med gruppen som var vervet av venner/kolleger, hadde gruppen som var vervet via familie en større andel menn (53 % vs 43 %), en større andel i aldersgruppen 18-35 år (60 % vs 48 %) og en større andel blodgivere med RhD-negative blodtyper (35 % vs 14 %). Ved logistisk regresjon var RhD-negativ blodtype den viktigste prediktoren for å bli vervet via familie (justert oddsratio 3,7; p<0,001). Andelen som registrerte seg på Giblod.no. økte fra 19 % i 2006-10 til 36 % i 2011-15. Gjennomsnittsalderen ved førstegangsgiving har økt i perioden fra 27 år (1978-90) til 36 år (2011-2015).

Konklusjon: Det kan være viktig at blodbankene oppfordrer givere med sjeldne blodtyper til å verve familiemedlemmer som blodgivere. Det er oppløftende at folk i større grad bruker Giblod.no til å melde seg som blodgiver.

The importance of various methods in recruiting blood donors

Purpose: The aim of this study was to provide knowledge about various methods by which blood donors are recruited to the Blood bank. It was investigated whether methods of recruitment were influenced by demographics or if they were changed over time.

Methods: Data were collected using a questionnaire given to 1498 donors. Donors were stratified into 1 of 3 recruitment groups: recruited by friends/colleagues, recruited by family and recruited by other methods (Red Cross webpage, media, recruitment campaigns, Facebook). To assess changes over time, donors were grouped into five periods: 1978-90, 1991-2000, 2001-05, 2006-10 and 2011-15.

Results: Compared to the group that was recruited by friends/colleagues, the group that was recruited by family had a significantly higher percentage of men (53% vs 43%) a higher percentage in the 18-35 age group (60% vs 48%) and a higher percentage with RhD negative blood types (35% vs 14%). In a logistic regression model RhD negative blood type was the single most important predictor of being recruited by family (adjusted odds ratio 3.7; p<0.001). The proportion of donors who registered at Giblod.no increased significantly from 19% in 2006-10 to 37% in 2011-15. Over this period, the mean age at recruitment has increased, from 27 years (1978-90) to 36 years (2011-15).

Conclusion: Blood banks may encourage blood donors with less common blood types to become engaged in the recruitment of family members. The increase in the proportion of people who register at Giblod.no as blood donor is encouraging.