Immigrant Healthcare Assistants in Norwegian Elderly Care: Roles and Experiences in the Land of Equality

Abstract

This dissertation draws attention to ‘unskilled’ immigrant health care assistants in Norwegian elderly care. Their everyday experiences and reflections on their role in the workplace are explored through an ethnographic approach. Fieldwork was conducted in institutional settings as well as in the private homes of elderly people. The study focuses on practices as they unfold at the intersection of two policy fields: healthcare policies aimed at meeting the needs of elderly people, and integration policies aimed at incorporating immigrants into the labour market. The analysis draws on theoretical approaches to work and occupation (Abbott 1998; Hughes 1971, 1994), complexity theory (Heylighen et al. 2007, Kernick 2002) and intersectionality (Collins 1998, Crenshaw 1991). Concepts of dirt (Douglas 1966) and dirty work (Hughes 1956, Dahle 2018, and others) enable an in-depth analysis of participants’ narrated experiences. The analysis of participants’ experiences brings out the following key themes: the experience of cultural dilemmas at work, limited career mobility, experiences of being disregarded, structural discrimination, and the need for adequate training. Participants’ reflections on their experiences are influenced by what they see as a corresponding lack of recognition of the elderly in society, and particularly by a political discourse where older people at the receiving end of care services are attributed a low value. ‘Unskilled’ immigrant health care assistants are part of an established and bureaucratically regulated working environment, where they must find their place in the hierarchy (Seeberg 2012, Vike 2017). In this light, the study reveals a systematic lack of priority of the needs and rights of the ‘unskilled’ immigrant health care assistants, deriving from a lacking recognition of their work and its importance to Norwegian elderly care. The structural invisibility of this occupational group directly affects their working conditions and may indirectly also affect the quality of services provided to the elderly.

Denne avhandlingen retter søkelyset mot innvandrere som arbeider som ‘ufaglært’ pleiepersonell i eldreomsorgen i Norge. Gjennom en etnografisk studie utforskes deres erfaringer og rolleforståelser som ansatte i både institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenester. Studien fokuserer på praksis i skjæringspunktet mellom to politiske felt: helsepolitikk som skal sikre kvalitet i eldreomsorgen, og integreringspolitikk som skal bidra til inkludering av innvandrere i arbeidsmarkedet. De teoretiske perspektivene er hentet fra tilnærminger til arbeid og yrker (Abbott 1998; Hughes 1971, 1994), kompleksitetsteori (Heylighen et al. 2007, Kernick 2002) og teorier om interseksjonalitet (Collins 1998, Crenshaw 1991). For å oppnå en mer dyptgående analyse av deltakernes erfaringer slik de ble fortalt, brukes også Douglas’ (1966) begrep «dirt» eller urenhet og det beslektede begrepet «dirty work» (Hughes 1956, Dahle 2018 o.a.). Analysen av deltakernes erfaringer frambringer et knippe sentrale temaer: kulturelle dilemmaer i arbeidet, begrenset karrieremobilitet, en opplevelse av manglende anerkjennelse for arbeidet, strukturell diskriminering, og oversette behov for adekvat opplæring. Deltakernes opplevelser rammes inn av det de ser som en tilsvarende manglende anerkjennelse av eldres posisjon i samfunnet generelt og spesielt av en politisk diskurs der eldre som mottar omsorgstjenester tilskrives lav verdi. ’Ufaglært’ pleiepersonell inngår i et etablert og byråkratisk regulert arbeidsmiljø, der de må finne sin plass i hierarkiet (Seeberg 2012, Vike 2017). Slik sett indikerer studien en systematisk mangel på prioritering av og fokus på hvordan denne langt på vei usynliggjorte yrkesgruppen dekker viktige arbeidsoppgaver i norsk eldreomsorg. Dette får direkte konsekvenser for arbeidsvilkårene til de ‘ufaglærte’ innvandrerne, og kan indirekte også gå ut over kvaliteten på tjenestene slik de utspiller seg i de eldres hverdager.