Topikale versus orale NSAIDs - oppnådde konsentrasjoner i blod og vev

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å presentere målte konsentrasjoner av virkestoffer i ulike leddvev og muskel (Cvev), sammenliknet med blodplasma (Cplasma), oppnådd ved topikal og oral administrering. Om topikal administrering gir mer fordelaktig Cvev/Cplasma ratio enn oral, og om konsentrasjonene som oppnås i målvev er høye nok til å kunne gi effekt, vil deretter bli diskutert. Materiale og metoder: Systematisk søk i databasene Medline, Pubmed og Cochrane Library, og videre utvelgelse etter definerte kriterier. Resultater: Sju studier oppfylte alle inklusjonskriteriene, mens 10 studier ble brukt som støttelitteratur. Topikal administrering økte ratio Cvev/Cplasma for muskler og andre underliggende vev, som for eksempel sener. Cvev var høy nok for effekt. Unntaket var synovialvæske, hvor motstridende resultater er publisert angående administrasjonsveiens påvirkning på ratio. Cvev oppnådd i synovialvæske var lav. Generelt for studiene gjelder at antall forsøkspersoner er begrenset, og at den individuelle variasjonen er stor. Konklusjon: Topikale NSAIDs kan med fordel benyttes ved inflammasjoner i muskler, sener og bløtdeler. Ved gikt bør topikale NSAIDs unngås, da konsentrasjonen som oppnås i synovialvæske kan være så lav at effekten blir liten. Individuelle variasjoner må påregnes både ved topikal og oral administrering.