Når politiet og barneverntjenesten arbeider sammen om voldssaker. En kvalitativ studie av barnevernkonsulenters opplevelser av barneverntjenestens arbeid etter tilrettelagt avhør av barnet.

Abstract

Denne masteroppgaven fyller et kunnskapshull i rapporten fra NKVTS (2017) om samarbeidet mellom barnevernet og politiet i voldssaker. Kunnskapshullet gjelder samarbeidet etter tilrettelagt avhør av barnet og det belyses via personlige semi-strukturerte intervjuer med syv barnevernkonsulenter. Barneverntjenesten og politiet er to instanser som sammen, og på hver sin måte, er sentrale i arbeidet med vold i nære relasjoner. Formålet for oppgaven er derfor å belyse ut fra barnevernkonsulentenes opplevelser, hvordan politiets involvering i barnevernssaken enten hemmer eller fremmer barneverntjenestens arbeid i å ivareta prinsippet om barnets beste. Gjennom semi-strukturerte intervjuer med barnevernkonsulenter, analyserte jeg frem temaer som viser til ulike perioder etter et tilrettelagt avhør. Disse var gjenforening og resultatet av politietterforskningen. Barnevernkonsulentenes opplevelser handler hovedsakelig om barneverntjenestens dobbeltmandat, der politiet kan forsterke barneverntjenestens rolle som enten hjelper eller kontrollør. Ved bruk av rolleteori viser jeg hvordan utfordringene handler om ulike rollekonflikter, og hvordan politiet og barneverntjenesten i praksis kan arbeide som komplementære roller for å unngå en rollekonflikt. Gjenforening betegner den situasjonen der barnet blir gjenforent med sine omsorgspersoner etter et tilrettelagt avhør, og er en situasjon som ikke tidligere har blitt forsket på. Barnevernkonsulentene forteller at gjenforening er en helt sentral del av de utfordringer de møter på i samarbeidet med politiet. I følge barnevernkonsulentene kan det være vanskelig for familien å skille mellom barneverntjenesten og politiet når barneverntjenesten blir såpass involvert i politiets etterforskningsarbeid. I tillegg fortelles det om samarbeidsvansker mellom barneverntjenesten og politiet knyttet til barnevernkonsulentenes opplevelse av manglende respekt for barneverntjenestens arbeidstid, og barnevernkonsulentene etterlyser derfor en formell rutine ved gjenforening. De ulike resultatene av politietterforskningen handler om de utfordringer som barneverntjenesten kan stå i når straffesaken enten tar for lang tid eller henlegges, og påvirkningen det har på relasjonen mellom barnevernkonsulenten og familien. En barnevernkonsulent forteller om en situasjon der en straffesak kom to år etter anmeldelsen, og ga videre (store) implikasjoner på barneverntjenestens arbeid. Et ønske fra barnevernkonsulentene er derfor større bruk av alternative konsekvenser til fengselsstraff.