Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLødemel, Ivar
dc.contributor.authorHassel, Terese A.V
dc.date.accessioned2019-05-14T06:35:30Z
dc.date.available2019-05-14T06:35:30Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/7080
dc.descriptionMaster i sosialfagen
dc.description.abstractDenne masteroppgaven hadde et todelt siktemål. For det første ville jeg kartlegge om enslige forsørgere oppfattes som en gruppe som er særlig utsatt for økonomiske problemer. Dette er relativt til gruppene ungdom, barnefamilier, funksjonshemmede, innvandrere og flyktninger, eldre og arbeidsledige. Videre undersøkte jeg om enslige forsørgere blir prioritert å beskyttes mot kutt i velferdsytelser, blant de samme gruppene. Dette ble undersøkt empirisk ved hjelp av statistiske analyser. Det andre siktemålet var å sette analyseresultatene inn i en større sammenheng, og undersøke hvordan resultatene kan forstås i forbindelse med de sosialpolitiske endringene som har blitt gjennomført overfor enslige forsørgere siden 90- tallet. Overgangsstønaden ble i stor grad brukt som utgangspunkt for dette. Til de empiriske analysene har jeg brukt tverrsnittsdata hentet fra prosjektet Velferdsbarometeret, hvor formålet var å kartlegge holdninger i befolkningen til velferdspolitikk. Analyseresultatene viste at enslige forsørgere var den gruppen som i størst grad ble oppfattet som særlig økonomisk utsatt. Videre viste resultatene at enslige forsørgere i tillegg var den gruppen som ble høyest prioritert blant de ulike gruppene, på spørsmål om hvilken gruppe respondentene ville beskytte mot kutt i velferd. En korrelasjonsanalyse viste få sammenhenger og i de tilfellene det var sammenheng, var resultatene svake. To lineære regresjonsanalyser ble utført, med politisk tilhørighet, kjønn, alder, husholdningsinntekt, partnerstatus og om respondenten var enslig forsørger eller ikke, som forklaringsvariabler. Resultatene viste høyere tilbøyelighet hos de eldre til å ikke oppfatte enslige forsørgere som særlig økonomisk utsatt, men denne sammenhengen var liten. Resultatene viste videre at de som sto til høyre politisk og de som hadde en mer uklar politisk tilhørighet, var mindre tilbøyelige til å ville prioritere å beskytte enslige forsørgere mot velferdskutt. Dette gjaldt også for de med høy husholdningsinntekt. Disse sammenhengene var også svake. De svake resultatene kan tyde på at oppfatningene og holdningene som undersøkes i denne oppgaven, er allmenne for den norske befolkningen. Dette kan tyde på at folk er klar over at mange enslige forsørgere har det vanskelig økonomisk, og at de har en høy status som mottakere av velferdsytelser.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet - Storbyuniversiteteten
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360en
dc.subjectEnslige forsørgereen
dc.subjectVelferdsmottakereen
dc.subjectOppfatningeren
dc.subjectHoldningeren
dc.titleVerdige mottakere? En undersøkelse av oppfatninger om enslige forsørgeres økonomi, og holdninger til gruppen som mottakere av velferden
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel