| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker om gravitasjonsmodellen er egnet til å kunne forklare Norges
direkteinvesteringer i utlandet, begrenset til EU/EØS-landene. Gravitasjonsmodellen, først presentert av Jan
Tinbergen i 1962, er en anerkjent modell innen internasjonal handel. Den grunnleggende modellen tar
utgangspunkt i at BNP og distanse kan forklare handel mellom land, der økt BNP antas å stimulere handel,
mens lengre distanse mellom land antas å redusere handel.
Modellen er mye brukt på grunn av dens enkle anvendelighet, som gjør det enkelt å legge til
forklaringsvariabler for å øke forklaringskraften. Vi har anvendt relevant teori og tidligere studier for å finne
andre faktorer som påvirker Norges direkteinvesteringer i utlandet. I vår oppgave har vi inkludert
handelsstrøm, valutakurs, BIT-avtale, Economic Freedom Indicator og børsutvikling som andre mulige
forklaringsvariabler.
Datamateriale har vi hentet fra etablerte aktører innen statistikk kvantitativ data, som SSB, OECD, World
Bank, CEPII, WDI og Norges Bank. Alle undersøkelser er utført i statistikkprogrammet Stata.
Etter en gjennomført analyse bekrefter vi gravitasjonsteorien om at økt BNP stimulerer direkteinvesteringer i
utlandet, mens økt distanse reduserer direkteinvesteringer i utlandet. Videre har handelsstrøm, valutakurs
og børsutvikling fortegn som stemmer overens med våre antakelser. Vi antok at økt handelsstrøm mellom
land leder til økte direkteinvesteringer, valutakurs til fordel for den norske krona øker norske
direkteinvesteringer og at positiv utvikling på børs reduserer utenlandske direkteinvesteringer. BIT-avtale
har ikke forventet fortegn, da det hadde vært logisk å tro at en investeringsavtale stimulerte norske
utenlandsinvesteringer. Economic Freedom Indicator er signifikant med riktig fortegn kun ved bruk av
Pooled OLS. Av de valgte forklaringsvariablene var det bare valutakurs som ikke var statistisk signifikant i
noen av estimeringsmodellene. | en |
