Barns erfaring med oppvekst i to hjem

Abstract

Jeg har gjort en utforskende undersøkelse og intervjuet ni barn i alderen ni til tolv år om deres erfaring med oppvekst i to hjem. Å lytte til barnas fortellinger synes viktig for å få kjennskap til deres perspektiv for å skape økt kunnskap, forståelse og gode familiepraksiser framover. I et kapittel presenterer jeg nyere forskning om ”barns og unges opplevelse av samlivsbrudd”. I litteraturgjennomgang vises at det er gjort få nyere norske studier som snakker med barn mens de fortsatt er barn. Jeg har valgt et hverdagslivsteoretisk utgangspunkt og intervjuet barn med livsformsintervju. Barnas fortellinger gav et rikt materiale. Hvordan barna snakker om de ”nye” som kommer inn i familiene og innovative familiepraksiser, har vært temaer for analyse. Andre temaer har vært hvordan familiene ”gjør” overgangene mellom hjemmene, barnas innflytelse på sine familiers hverdagsliv og deres blikk på relasjonen mellom foreldre. Stort sett er det barnas erfaring med barn-voksen relasjonen som løftes fram, men vennearenaer omtales også i et kapittel. Jeg har analysert barnas posisjonering som deltager og aktør og utforsket hvilke fortellinger som gir opplevelse av selvagens, innovasjon og utvikling av foretrukne samhandlingsmønstre. Mer kjennskap til barnas meningskonstruksjon i en historisk og kulturell kontekst har vært en intensjon. For å belyse fenomenet teoretisk har jeg brukt Bronfenbrenners økologiske systemteori samt perspektiver og begreper fra narrativ teori. Barnas fortellinger kan fungere som et korrektiv til mer statiske forståelser av barns erfaringer etter skilsmissen.