Norges direkteinvesteringer i OECD-land og gravitasjonsmodellen

Abstract

I vår masteroppgave har vi undersøkt den handelsbaserte gravitasjonsmodellen og dens kobling til Norges direkteinvesteringer i utlandet, avgrenset til OECD-land. Globalisering har ført til at flere investorer i større grad investerer i virksomheter lokalisert over et større og mer spredt geografisk område enn tidligere. Dette har ført til at direkteinvesteringer i utlandet er mer aktuelt i dag. Den handelsbaserte gravitasjonsmodellen har som formål å forklare hvorfor land handler med hverandre og hvilke faktorer som påvirker denne beslutningen. Med denne oppgaven ønsker vi å undersøke om gravitasjonsmodellen også kan benyttes til å forklare et lands direkteinvesteringer. På bakgrunn av dette har vi valgt å ta for oss følgende problemstilling: «I hvilken grad kan den handelsbaserte gravitasjonsmodellen forklare Norges direkteinvesteringer i utlandet, avgrenset til OECD-land?» Datamaterialet er basert på modellens enkle form med BNP og avstand, samt ulike tilleggsvariabler vi mener, basert på eksiterende litteratur, kan ha betydning for investeringsbeslutninger. Med grunnlag i datamaterialet har vi gjennomført en regresjonsanalyse i STATA. Det endelige utvalget består av 32 land i tidsperioden 2001-2016. Resultatene fra analysen viser at variablene BNP, avstand, fellesspråk, handelsstrøm, tidssone og utdanning er statistisk signifikante, hvor samtlige av variablene hadde samme fortegn som forventet. Blant disse finner vi at variabelen fellesspråk har sterkest påvirkningskraft, mens tidssone har minst påvirkning på Norges direkteinvesteringer i OECD-land. Modellens totale forklaringskraft er 50,61 % noe vi regner som relativt høy. Dette indikerer at modellen vi har konstruert til vårt formål er god.