Ditt eller vårt? En studie av villigheten til ressursdeling i norske folkebibliotek, delingsvegring og Nasjonalbibliotekets rolle Masteroppgave

Abstract

Spørsmål rundt fjernlån og innlån i folkebiblioteksektoren er aktuelle. Debatten om hvordan foreliggende lover og retningslinjer skal forstås, blusser opp med ujevne mellomrom. Slik har det vært i mange år. Fjernlånet i Norge i dag er preget av at alle i stor grad selv bestemmer hva de ønsker å låne ut til andre og i hvilken grad de ønsker å delta i fjernlånssamarbeidet. Fjernlån og innlån baserer seg i stor grad på sedvane og velvillighet fra feltets aktører. I denne oppgaven har jeg, ved hjelp av kvalitative dybdeintervjuer, studert hvilke holdninger et utvalg biblioteksjefer i Hedmark og Oppland har til ressursdeling, hva de mener om at noen stiller seg utenfor fellesskapet, og hvilken rolle de mener Nasjonalbiblioteket har. Problemstillingen består av tre hovedelementer: villigheten til å dele egne ressurser, delingsvegring hos noen av de største folkebibliotekene og Nasjonalbibliotekets rolle når det gjelder fjernlån og ressursdeling. Jeg har avgrenset studiens omfang til å handle om fjernlån og innlån av fysisk materiale innad i folkebiblioteksektoren i Norge sett fra et biblioteksjefsperspektiv. Oppgavens begrepsapparat og teori er hentet fra lover og forskrifter, fra det bibliotek- og informasjonsvitenskaplige forskningsfeltet, fra økonomisk politikk, fra det litteraturpolitiske området og fra ny-institusjonell teori. Oppgavens funn vil bli drøftet ved bruk av elementer fra organisasjonskultur, fra endringsteori og fra ulike typer isomorfi. Målgruppen er lovgivende og bevilgende myndigheter, bibliotekpolitiske interessegrupper og praksisfeltet. Når det gjelder spørsmål knyttet til fellesskapsfølelse og forvaltning av eget materiale, opplever alle informantene at de, i varierende grad, står i et krysspress mellom ulike og gjensidig utelukkende interesser. Alle informantene er gjennomgående negative til at noen av landets største folkebibliotek for kortere eller lengre perioder ikke deltar i samarbeidet på grunn av implementeringen av egne husholdningssystemer. Flere peker på at vi ikke har det sømløse bibliotektilbudet som vi liker å tro at vi har. Informantene er delt i synet på hvorvidt det er formålstjenlig å innføre et statlig bibliotektilsyn, men alle sammen gir uttrykk for at «noen» burde gjøre «noe». Det kommer også frem at de synes at Nasjonalbiblioteket bidrar med mange gode tjenester og løsninger.

Questions about interlibrary lending in the public libraries sector are on the agenda. The debate on how relevant laws and guidelines should be understood, occurs from time to time. This has been the case for many years. Interlibrary lending in Norway today is characterized by the fact that each library largely decides what they want to lend to others and to what degree they wish to participate in the interlibrary lending cooperation. Interlibrary lending is largely based on custom and goodwill from the actors. In this thesis, I have studied, through qualitative depth interviews, what library directors in Hedmark and Oppland think about resource sharing, what they think about libraries that choose not to participate in resource sharing, and what role they believe the National Library should play. The research focus consists of three main elements: the willingness of libraries to share their resources, the refusal of some of the largest public libraries to participate in resource sharing and the role of the National Library in terms of interlibrary lending and resource sharing. The study has been limited to library directors´ perspectives on the lending of physical library materials. The study’s analytical framework has been constructed from laws and regulations, from the library field, from economic politics related to literary markets, and from new-institutional theory. The thesis's findings will be discussed using elements from organizational culture, from alteration theory and from different types of isomorphism. The target group is legislative and granting authorities, library politics interest groups and the practice field. When it comes to issues related to sense of community and management of its material, all informants experience that they are, to varying degrees, in a caught between different and mutually excluding interests. All informants are generally negative to the fact that some of the country's largest public libraries for shorter or more extended periods do not participate due to the implementation of their changes in library management systems. Many indicated that seamless library services have not been achieved, though many would like to believe that that is the case. The informants are divided regarding whether it would be advisable to introduce compulsory interlibrary loan lending, but all of the library directors express that "someone" should do "something". It also appears that they think that the National Library contributes many good services and solutions.