dc.contributor.advisor | Dybdahl, Ragnhild | |
dc.contributor.author | Ghadani, Ashti | |
dc.date.accessioned | 2019-03-12T13:07:28Z | |
dc.date.available | 2019-03-12T13:07:28Z | |
dc.date.issued | 2018 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/6763 | |
dc.description | Master i familiebehandling | en |
dc.description.abstract | Denne oppgaven er en kvalitativ studie basert på semistrukturerte intervjuer med totalt fire
minoritetsforeldre, to mødre og to fedre. Utsagnene er tolket i lys av teorier om følgende:
anerkjennelse, makt, kommunikasjon og kultursensitivitet. Datamaterialet er behandlet og
transkribert ved hjelp av fortolkende fenomenologisk analyse (IPA).
Foreldrene har bakgrunn fra land i Afrika eller Asia og alle har ett eller flere barn.
Deltagerne har i kontakt med barnevernet i en bydel i Oslo enten mottatt Circle of Security
Parenting (COS-P) eller deltatt i generell foreldreveiledning. Oppgavens tema er barnevern og
minoritetsforeldre. Problemstillingen er: hvordan kan minoritetsforeldre oppleve
foreldreveiledning og møtet med profesjonelle i barnevernet?
Resultatene er organisert med utgangspunkt i IPA og presentert i totalt fire hovedtemaer og
elleve undertemaer. I tema en viser funnene at foreldrene gir uttrykk for en positiv opplevelse
av foreldreveiledning. De knytter disse opplevelsene til veiledernes anerkjennende
kommunikasjon og kultursensitive holdning og understreker viktigheten av gode veiledere.
Funnene i tema to viser til at foreldrenes frykt for barneverntjenesten har blitt redusert og at
foreldrene har fått økt forståelse for arbeidet deres etter kontakten med dem. Foreldrene
uttrykker at de gjennom foreldreveiledning har tilegnet seg økt kunnskap om barns atferd,
følelser, behov og utvikling. Foreldrenes gode opplevelser kan bidra til utvikling av tillit
ovenfor barnevernet generelt. Funnene i tema tre viser at foreldrenes ansvarsfølelse, deres
åpne og ærlige innstilling og deres erkjennelse av behovet for hjelp, har bidratt til de positive
utfallene. Foreldrene uttrykker at foreldreveiledning har bedret deres foreldrepraksis og rusta
dem til å bedre håndtere utfordringer med barna. I tema fire viser funnene til foreldrenes
ønsker om at veiledere skal bli kjent med dem uavhengig av etnisitet og kultur, at veiledere i
større grad skal gi rom for foreldrenes medvirkning, at de i større grad sjekker ut foreldrenes
forståelse, at de tilpasser kommunikasjon etter hver enkelt foresatt, at barnevernet skal
uttrykke et familiefokus og at de benytter skoler, barnehager og minoritetsmiljøer for å
informere om seg selv som hjelpeorgan.
Resultatene viser til at minoritetsforeldre kan oppleve at COS-P og generell
foreldreveiledning kan ha en positiv effekt på deres foreldrepraksis. Samt at foreldrenes møter
med barnevernet kan ha gode utfall. | en |
dc.description.abstract | This thesis is based on a qualitative study consisting of semi-structured interviews with four
parents, two mothers and two fathers. Their statements have been discussed through the
following theories: recognition, power, communication and cultural sensitivity. The collected
data from the interviews is transcribed using Interpretative Phenomenological Analysis (IPA).
The parents have backgrounds from Africa and Asia and they all have one or more
children. All the parents have received either Circle of Security Parenting (COS-P) or taken
part in a general parenting program arranged by one of the Child Protective Services in
Oslo. This study focuses on how parents with minority backgrounds experience parenting
programs and how they perceive the meeting with professionals.
The results are organized in a total of four main themes and eleven sub-themes.
In the first theme, the results show that parents experience positive effects from parenting
programs. This is due to the professionals’ recognition-based communication and their
culture-sensitive approaches. The parents stress the importance of genuine professionals.
In theme two, the results show that the fear of child protective services reduces through
attaining good experiences and that parents show more understanding towards the
institution’s practice afterwards. Through parenting programs, the participants have gained
more knowledge about the children´s behaviors, feelings and development. Good
experiences can possibly lead to more trust towards the Child Protective Services.
Theme three illustrates that the parents demonstrated responsibility and committed
to become better parents. Their open and honest attitude and their recognition for
assistance seem to have contributed to the good outcome with the Child Protective Service.
The parenting programs have helped parents improve their parenting practices and enabled
them to cope better with challenging situations involving their children.
Theme four highlights the improvements suggested by the parents in relation to the
practices in the agency. They have asked for professionals to invest more in familiarizing
themselves with the parents regardless of ethnicity and culture, to make room for the
parents’ participation and influence, to customize the communication to the parents’ level of
understanding, to focus on the whole family and to inform minority groups about the role of
The Child Protective Services as a place to seek help.
These results demonstrate that parents with minority backgrounds can experience that
COS-P and general parenting guidance can have positive effects on the parenting practices.
Furthermore, that these parents can have good experiences and achieve positive outcome
cooperating with The Child Protective Services. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | OsloMet - storbyuniversitetet | en |
dc.subject | Barnevern | en |
dc.subject | Minoriteter | en |
dc.subject | Foreldreveiledning | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialt arbeid: 360 | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220 | en |
dc.title | «For dem er det en jobb, for meg er dette livet» -Omid, en av deltagerne. Minoritetsforeldres opplevelser av foreldreveiledning og møtet med profesjonelle i barnevernet | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |