Sammendrag
Skolen blir pekt på som en arena som skal hjelpe barn og unge å håndtere problematikker knyttet
til helse og kropp. I kroppsøving skal elevene lære både om kropp og med kroppen. Følelser,
erfaringer og meninger knyttet til kroppen og det kroppslige synes å være essensielt i faget. Et
sentralt spørsmål blir da hva fremtidens kroppsøvingslærere lærer i sin utdanning for å få kompetanse
til å undervise mot slike mål. I denne artikkelen trekker vi frem to teoretiske perspektiver
på kropp: kroppen som objekt og kroppen som subjekt. Gjennom en teoridrevet tekstanalyse viser vi
hvordan disse perspektivene kommer til syne i styringsdokumenter i skolefaget kroppsøving og i
faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Analysen viser at både skolefaget kroppsøving og
faglærerutdanningen åpner opp for en bred forståelse av kropp, særlig i formål og innledende tekst.
I målformuleringene er det imidlertid mindre tydelig at kropp kan forstås ut i fra ulike teoretiske
perspektiver. På bakgrunn av dette diskuterer vi hvordan ulike perspektiver på kropp kan etablere
et handlingsrom for fagutvikling innen et inkluderende kroppsøvingsfag som makter å konstruktivt
møte og bidra til læring og utvikling hos ulike elever.