Barn i risiko og risikable foreldre – en analyse av risikoforståelser i barnevernets institusjonelle praksis

Abstract

Denne avhandlingen handler om risikoforståelser i moderne velferdsinstitusjoner. Risiko som fenomen har fått stor innflytelse på hvordan individer i moderne samfunn forholder seg til det som oppfattes som farlig og usikkert. Risikoforståelsene i samfunnet har ført til økt ansvar hos individer og institusjoner om å gjøre noe for å forhindre skader i fremtiden. Dette kommer tydelig til uttrykk når det gjelder risiko som omhandler barn og unge. I velferdsstatens institu-sjoner får profesjonsutøvere et særlig ansvar for å beskytte barndommen gjennom å identifi-sere og redusere risiko i barns og familiers liv. Avhandlingen utforsker hvordan ulike forståel-ser og ideer om risiko kommer til uttrykk som meningsbærende og organiserende for det norske barnevernfeltets institusjonelle praksis. Forskningsdesignet er utformet i tråd med avhandlingens mål om å utforske sammenhenger mellom risikoforståelser og institusjonell praksis i barnevernfeltet i Norge. Datamaterialet be-står av 22 transkriberte intervjuer med barnevernsansatte, 21 saksdokumenter og to offentlige utredninger. Avhandlingen plasserer seg i et sosialkonstruksjonistisk perspektiv der risiko be-traktes som et sosialt konstruert fenomen som er innleiret i den institusjonelle praksisen og samfunnsmessige strukturer. I analysen og drøftingen er avhandlingen inspirert av kritisk dis-kurspsykologi og teorier om governmentality. Ved å analysere tekst og tale i sosialarbeidernes hverdag, rettes blikket mot de institusjonelle tenke- og forståelsesmåter som preger barnevernfeltets praksis. Avhandlingens analysekapit-ler legger særlig vekt på å utforske hvordan kunnskapsdiskursene og de kulturelle forestilling-ene bidrar til at bestemte risikoforståelser blir logiske i barnevernets institusjonelle praksis. Analysen viser at sammenhengene mellom institusjonelle logikker, kunnskapsgrunnlaget og risikoforståelser har konsekvenser for sosial praksis i barnevernfeltet. Et hovedfunn i avhand-lingen er at risikoforståelsene legitimerer og gir mening til konstruksjoner av institusjonelle identiteter som barn i risiko og risikable foreldre. Dannelsen av risikoidentitetene begrunnes i blant annet kunnskap om risikogrupper, noe som usynliggjør de kulturelle forestillinger om normalitet- og avvik som ligger til grunn for kategorisering av individer i eller utenfor risiko. Videre viser avhandlingen hvordan risikoforståelser utgjør en politisk rasjonalitet som blir styrende og legitimerende for barnevernets institusjonelle praksis. Avhandlingen setter avslut-ningsvis søkelys på hvilke betydninger risiko som politisk rasjonalitet kan ha for medborger-skap, utforming av velferdstjenester og for ansvarsforholdet mellom familier og staten.

This qualitative study explores issues related to current ideas of risk in modern welfare state institutions. Risk is not a new phenomenon, but has emerged as a central theme in modern societies, and has persuasive consequences for individual and institutional actions. These actions can be understood as ways of managing risk to prevent harm to individuals in the future. In particular, professionals and welfare institutions seem to have increased responsibilities in protecting and safeguarding childhood. The thesis explores how and in what ways ideas of risk become meaningful and organizing in the child welfare practice. Using a social constructivist frame, the overall aim of this thesis is to explore the social constructed ideas of risk underpinning institutional practice in the Norwegian child welfare area. The empirical material consists of 22 semi-structured interviews with child protection workers, 21 reports from investigation and care order cases, and two policy documents. Inspired by theories about critical discourse psychology and governmentality, the analytical perspectives are concentrated on how risk is expressed and accounted for in everyday institutional talk and texts. The thesis traces the different meanings and logics behind the ways social workers talk, explain and act upon complex child welfare cases. Special attention is given to how ideas of risk are integrated in institutional practice and social structures. The analysis shows interconnections between institutional logics, knowledge bases and ideas of risk in the context of child welfare services in Norway. According to the analysis, the most common knowledge discourses and cultural norms in social practice are central to the meanings and logics of risk in the child welfare area. One of the main findings is that ideas of risk have important roles in the process of constructing institutional identities such as children at risk and risky parents. These risk identities are accounted for in knowledge discourses and cultural norms about normality and deviation. Furthermore, the analysis implicate that ideas of risk are found to be part of a political rationality in the field. The thesis argues that this political rationality organizes and governs professional practice through accountability and legitimacy. The overall conclusion is that risk has become a political rationality, and that this rationality affects individual responsibilities, welfare services and ideas about citizenship. Reflections are made about how ideas of risk have consequences and need to be further explored and discussed in research, politics and practice.