Psychometric properties of the short ASSIST scales
Journal article, Peer reviewed
Published version
Date
2018-06-05Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Bonsaksen T. Psychometric properties of the short ASSIST scales. UNIPED. 2018;41(2):164-181 http://dx.doi.org/10.18261/ISSN.1893-8981-2018-02-07Abstract
Background: The shortening of measurement scales may improve their feasibility, but may also affect the scales’ measurement properties. This study investigated the psychometric properties of the short Norwegian Approaches and Study Skills Inventory for Students (ASSIST) among occupational therapy students. Methods: The students (n = 148) completed the Norwegian ASSIST and provided sociodemographic data. Scale structure was examined with Principal Components Analysis (PCA). Scale consistency was assessed with Cronbach’s α. Bivariate associations between the full and short scales were examined with Pearson’s r. Linear regression analyses were used to assess associations between scale scores and the students’ average exam grade. Results: Three factors were confirmed, but one item did not fit within the deep approach scale. Cronbach’s α for the scales ranged 0.64–0.71. The full-length scales were strongly associated with the corresponding short scales, r ranging 0.85–0.87. For the surface scales, the full-length and short scale scores were both associated with the students’ average exam grade. For the strategic scale, only the full-length scale scores were associated with exam grade. Conclusions: The short scales of the Norwegian ASSIST have satisfactory psychometric properties and represent a feasible way of assessing students’ study approaches in Norwegian higher education. Bakgrunn: Å forkorte måleinstrumenter kan gjøre instrumentene mer anvendelige, men kan også påvirke måleegenskapene deres. Denne studien undersøkte måleegenskapene til den forkortede norske versjonen av Approaches and Study Skills Inventory for Students (ASSIST) i et utvalg ergoterapistudenter. Metode: Studentene (n = 148) fylte ut den norske ASSIST og oppga sosiodemografiske data. Skalastruktur ble undersøkt med prinsipal komponentanalyse. Skalaenes interne konsistens ble undersøkt med Cronbach’s α. Bivariate sammenhenger mellom skalaene i fullversjon og kortversjon ble undersøkt med Pearson’s r. Lineære regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke direkte sammenhenger mellom studentenes skåringer på skalaene og deres gjennomsnittlige eksamenskarakter i studiet. Resultater: Tre faktorer ble bekreftet, men ett spørsmål passet ikke inn på skalaen dyp tilnærming. Cronbach’s α for skalaene varierte mellom 0.64 og 0.71. Skåringene på skalaene fra fullversjonen var sterkt forbundet med skåringene på kortversjonens skalaer, og r varierte mellom 0.85 og 0.87. Begge skalaene for overflatisk tilnærming var forbundet med studentenes gjennomsnittlige eksamenskarakter i studiet, mens kun den fullstendige skalaen for strategisk tilnærming var forbundet med karakterer. Konklusjon: De forkortede skalaene i den norske ASSIST har tilfredsstillende måleegenskaper og representerer en anvendelig måte å vurdere studenter i norsk ergoterapiutdanning med henblikk på deres tilnærminger til læring.