| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å utforske hvordan klienter håndterer sin selvpresentasjon knyttet opp mot å skulle lese egen journal på institusjonen de bor på. For å belyse problemstillingen Hvordan håndterer klienter sin selvpresentasjon før og etter møte med egen journal? har jeg intervjuet fire klienter individuelt om deres refleksjoner rundt lesning av journalen før og etter lesning. Jeg har følgelig intervjuet hver enkelt klient to ganger; en gang før lesning av journal, og en gang etter lesning av journal.
Gjennom en symbolsk interaksjonistisk inspirert analyse av deres selvpresentasjon før lesning av journal, viste empirien hvordan deres selvpresentasjon kunne knyttes opp mot deres relasjon til de ansatte som også er journalskriverne på institusjonen. Analysebegreper fra George Herbert Meads teori om selvet samt Erving Goffmans rolleteori har vært med på å belyse hvordan deres selvpresentasjon i form av rolletaking kunne tolkes som å uttrykke forsøk på å ivareta relasjonen mellom de selv og personalet.
Klientenes selvpresentasjon etter lesing av journal ble analysert på tilsvarende måte ved å gjøre bruk av Mead og Goffman. I tillegg ble analysen tilført momenter fra Dorothy Smiths institusjonelle etnografi der jeg undersøkte om klientenes selvpresentasjon i møte med journalteksten kunne tolkes som å uttrykke institusjonelle føringer i form av styringsrelasjoner. I lys av dette fant jeg at klientene deltok i og reproduserte diskurser og institusjonelle forståelser gjennom sin selvpresentasjon.
Funnet i analysens første del som omhandler klientenes selvpresentasjon før lesing av journal, viste seg å være knyttet opp mot klient- og hjelper relasjonen. Deres selvpresentasjon ble deretter drøftet i forhold til hvorvidt denne synes å være determinert av en samarbeidsdiskurs i sosialt arbeid, eller om deres selvpresentasjon kan tolkes som et uttrykk for at de innehar et større handlingsrom. Funnet i analysens andre del som omhandler deres selvpresentasjon etter lesning av journal, viste at klientene ga uttrykk for institusjonelle føringer. Dette ble også drøftet i forhold til hvorvidt deres selvpresentasjon er determinert eller ikke, men da i forhold til en endringsdiskurs i sosialt arbeid. | en |
