De nødvendige hensyn i integreringspolitikken. En analyse av utvikling av politiske perspektiver på integrering i Stortingsmeldinger fra 1996 til 2016

Abstract

Temaet for denne studien er hvordan integreringsforståelsen har utviklet seg de siste 20 årene. Gjennom mediebildet leser vi om vellykket integrering og vi leser om mislykket integreringspolitikk. Men hvordan er det med integrering? For å forstå innholdet i den utviklingen som skjer i integreringsfeltet gjør jeg en diakron diskursanalyse av tre Stortingsmeldinger med et tidsspenn på 20 år, fra perioden 1996 til 2016. Ved å bruke intertekstualitet for å finne dialogen i de tre Stortingsmeldingene og sammenligne de diskursive representasjoner undersøker jeg problemstillingen: Hvordan utvikles integreringsforståelsen i St.meld. nr. 17 (1996-1997), Meld. St. 6 (2012-2013) og Meld. St. 30 (2015-2016)? Og hvilke hensyn er styrende for utviklingen? Analysen er delt opp i ulike arenaer der integrering foregår, der innholdet i integrering formes og der det legges føringer for hvordan integrering skal gjennomføres. Jeg presenterer hver enkelt arena i analysekapitlet og gjør en sammenligning av de diskursive representasjonene som kommer til uttrykk for å avdekke hvilke hensyn som styrer en utvikling. Analysen har avdekket at det skjer en utvikling i integreringsforståelsen. Det som styrer hensynet til utviklingen er knyttet til kvalifiseringsfremmende politikk, rettighetsorientert politikk og en markedsorientering til hvordan integreringsforståelsen utvikles. Disse hensyn kan sies å følge en kronologisk rekkefølge i tid. Ved å se på dialogen mellom Stortingsmeldingene har jeg funnet at de diskursive representasjonene i integreringsforståelsen påvirker hverandre.

The purpose of this master thesis has been to explore how integration understanding has evolved over the past 20 years. Through the media, we read about successful integration as well as failed integration policies. How is integration brought about? In order to understand the development that takes place in the field of integration, I do a diachrony discourse analysis of three Storting reports within a 20-year time span, from 1996 to 2016. By using intertextuality to find the dialogue in the three Storting reports and compare the discursive representations, I investigate the following issue: How does the understanding of integration develop in Storting report No. 17 (1996-1997), Report. St. 6 (2012-2013) and Report. St. 30 (2015-2016)? And what considerations are guiding the development in this field? The analysis is divided into different arenas where integration takes place, where the content of integration is formed, and where there are guidelines for how integration is to be implemented. I analyse the different arenas separately and make a comparison of the discursive representations expressed, to reveal considerations guiding or managing a development. The analysis has revealed a development in the understanding of integration. The elements that control this development are linked to policies of promoting qualification, rights-oriented policies and market orientation to the development of an understanding of integration. These considerations can be said to follow a chronological order in time. By looking at the dialogue between the Storting reports, I have found that the discursive representations in the integration understanding affect each other.