Teori og praksis hånd i hånd - Om det paradoksale skille mellom teori og praksis i faget Kunst og håndverk

Abstract

Denne avhandlingen fokuserer på det kunstige skillet mellom teori og praksis som man ser tendensen av, både i samfunnet og innad i kunst og håndverksfaget. Stortingsmeldingen Fag -Fordypning - Forståelse (Meld. St.28, 2016) handler om fornyelse av læreplanen. Det fremmes at fagene i grunnskoleopplæringen må identifisere fagenes sentrale begrep, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer (Meld. St.28, 2016, s.29). Denne kjernekunnskapen bør legge til rette for livslang læring i et samfunn i stadig endring. Som faglærer i Kunst og håndverk er jeg opptatt av fagets kjernebegreper, hvordan begreper brukes i læreplanen og læreres tanker og refleksjoner rundt begrepsbruk nå og i et fremtidsperspektiv. Målet er å kaste et lys over hva man bør tenke på under utviklingen av de nye læreplanene i Kunst og håndverk. Jeg har derfor formulert følgende problemstilling: Hvordan forholder lærere som underviser i Kunst og håndverk seg til fagbegrep? Hvilke tanker har de rundt fornyelse av kommende læreplaner? Gjennom tre kvalitative intervjuer med lærere som underviser i Kunst og håndverk, og med kritisk realisme som vitenskapelig ståsted, er målet ikke bare å forklare dagens situasjon, men å peke mot mulige løsninger. Lærernes uttalelser settes i sammenheng med utvalgte skolepolitiske dokumenter, samfunnstrekk, fagfeltets historie, dagens praksissituasjon og nyere forskning om nytteverdien av fagspråk i Kunst og håndverk. Tendensene som kommer frem i denne avhandlingen er blant annet favorisering av enkelte fag, og hvordan lærernes formelle kompetanse påvirker hvordan de forholder seg til begreper, fagets didaktiske dimensjon, kollegaer og skoleledere. Det kommer frem at den nye læreplanen må ikke bare identifisere sentrale begreper, men være mer bevisste på hvordan de kan og bør brukes, fordi det er et potensiale som ligger i utviklingen av et felles språk. I tillegg må den også møte de nyeste utviklingstrekkene i samfunnet. Samtidig ser man på hvilke forhold som bør ligge til rette for å styrke kunst og håndverksfaget.

This thesis is focusing on the artificial distinction between theory and practice that one sees the tendency of, both in society and within the arts and design field. The White Paper Sciences – Specialization - Understanding (Meld. St.28, 2016) is about the renewal of the Norwegian curriculum. It is submitted that the subjects in compulsory education must identify the subject’s central concepts, methods, ways of thinking, knowledge areas and forms of expression (Meld. St.28, 2016, p.29). This core knowledge should facilitate lifelong learning in a constantly changing society. As a subject teacher in Arts and design, I am preoccupied with the subject's core concepts. How the concepts are used in the curriculum as well as teachers' thoughts and reflections on the use of terms now and in a future perspective. The aim is to shed some light on what one should think about during the development of the new curricula in Arts and design. I have therefore formulated the following research question: How do the teachers of Art and design relate to professional concepts? What are their thoughts around the renewal of the forthcoming curricula? Through three qualitative interviews with teachers of Arts and design discipline, and with critical realism as a scientific standpoint, the goal is not only to explain the current situation, but to point out possible solutions. Teachers' statements will be put into context with selected public documents, curricula, white papers, social tendencies, the history of the academic field, current practice situation and recent research on the usefulness of an academic language in Arts and design. The tendencies that emerge in this paper include the favoritism of certain subjects, and how teachers' formal qualifications affect how they relate to concepts, subject didactic dimension, colleagues and school leaders. It appears that the new curriculum must not only identify key concepts, but be more aware of how the key concepts can and should be used, because there is a potential that lies in the development of a common language. In addition, the curricula must also meet the latest developments in society. At the same time, we take a look at the circumstances in which should be conducive to strengthening the Arts and design field.