GRAFISKE TEKNIKKER : en hermeneutikk for faglig konsolidering

Abstract

Denne masteroppgaven tematiserer et enkeltstående kompetansemål i læreplanen (Kunnskapsløftet, 2006) som er lagt under emnet Visuell kommunikasjon. Målsettingen at grunnskoleelever skal kunne bruke ‘ulike grafiske teknikker i eget arbeid’ belyses som eget undersøkelsesfelt, hvor ulike spørsmål om kompetansemålets substansiering gjør seg gjeldende. En aktuell innstilling til faglig fornyelse, i regi av Stortingsmelding nr. 28 (2016), legger opp til kvalitativ oppdatering av fagspråklig og didaktisk kompetanse, som også knyttes til fagenes kjerneelementer og kjernebegrep. Videre tiltak settes inn på området faglig fordypelse, under målsettingen av bedre, gjensidig kunnskapsformidling. En hermeneutisk analyse, influert av Molander (1996) tar for seg å nyansere oppfatninger av kompetansemålets midler og hensiktsmessighet, ved å se med nærblikk på praksis, og sammenstille erfaringene med de overføringsmuligheter som kan tenkes å gjelde på teoretisk nivå. Oppgavens empiridel består derfor i forskningsintervju av et utvalg lærere med undervisningspraksis på ulike grunnskoletrinn. Undersøkelsen vitner om legitimeringen for de valgene som gjøres, i det å implementere for det ene kompetansemålet, omhandlende grafiske teknikker, men ser dette også i lys av øvrige målsettinger i læreplanen. På visse områder av utspørringen blir det mulig å utrede ulikheter i strategiske valg, eller oppfatninger av kompetansemål generelt, noe som kan regnes relevant under fortolkningen av grafiske teknikker som så, parallelt med at uttalte synspunkter medfører konsekvenser for tilnærmingen til læreplanverk, eller utdanningsstrategier, som helhet. Dette løftes fram i en avsluttende drøfting som tar i bruk begrepen fagkonsolidering og kvalitetskonsolidering. Det konkluderes ved hjelp av et videre drøftingsperspektiv, som innlemmer pedagogiske og didaktiske innfallsvinkler, deriblant nedslag av John Deweys estetiske dannelsesfilosofi.

This master thesis attempts to explore the realm of a singular, professional term, graphic, in the context of a curriculum based statement; that pupils at the primary levels are to be taught and instructed in "the use of various graphic techniques" (Kunnskapsdepartementet, 2006). The analysis undertakes to discern between what is inferred as a legitimized, practical interpretation of the statement, and what can be deduced from its stance as a theoretically charged keyword. The procedure therefore accepts the hermeneutical approach afforded i.e. by Molander (1996), in shedding light on the variety of meanings that is inherent to the byword, graphic, as well as its articulated counterpart, techniques. Also, recent revisions that stimulate the shifting of curricular framework for the Norwegian primary school, put forward the challenge to re-engage with ‘key concepts’ that are to be implanted in the curricular formulas, improving and conditioning the sense of knowledge in depth. For this to be, it seems a consistent working out of ideas received, and traditions implanted by practical experience, will have to be dealt with, and sorted out. An empirical search through several interviews with art teachers at the primary levels, suggest that there is a common ground of shared experiences, keeping a check on several strategies for the unfolding of various mandatory topics within the art education framework. With some topics, like the one requiring use and ability of various graphic techniques, there is nevertheless to be found a sense of unrest, in so far that questioning means giving up on a set of acquired standards. The following discussion imparts a measure of theoretical knowledge that is partly recommended by political and educational institutions, but tellingly difficult to necessitate on a collective ground of workmanship and tutorship. The sphere of art education itself, suggests that a gathering of resources, professional options and measures are to be groomed collectively, and that the projecting of artisanal and, or artistic knowledge is a common task for all educators involved. The thesis reassembles a host of opinions from educators themselves, to reconsider what their particular readings of a key concept brings forth in terms of an overall conception for a nationally endowed teaching strategy. Are there theoretically equipped notions to be found, well-fitted to accomodate this bettering of understanding, professionally and pedagogically, or do practical notions of familiarity need to be redressed in some way? The thesis concludes with an array of hermeneutical and philosophical readings, that transposes the pedagogical scope and visions of John Dewey, amongst others.