Marginale røster i kunstnerens varetekt. Et etnoteaterarbeid med innsatte i norske kvinnefengsler.

Abstract

Denne oppgaven henvender seg til anvendte teaterarbeidere, især de som arbeider kunstnerisk med marginaliserte grupper og individer. På samme tid adresseres også de som jobber innenfor kriminalomsorgen, samt de som driver med teaterarbeid på andre arenaer enn ved etablerte teaterinstitusjoner. Studien tar for seg kunstneriske og etiske utfordringer man kan identifisere, og dermed må ta stilling til, i arbeidet med å lage teater av virkelige menneskers livsfortellinger og opplevelser. Gjennom intervju, mikroetnografisk feltarbeid og forestillingsproduksjon har jeg forsøkt å beskrive disse utfordringene, godt hjulpet av teoretiske perspektiver på etikk. Metoden har også vært kunstfaglig forskning, hvor scenisk bearbeiding av empiri har vært grunnlaget for diskusjonen. Hovedfunnene identifisert på bakgrunn av studien er: (1) Forholdet mellom anonymitet og autensitet, (2) Bruken, eller ikke bruken, av ”the juicy stuff”, (3) Valg av rollebesetning, spillested og målgruppe, (4) Opprettholdelse av, eller brudd med, såkalte ismer, og sist (5) Hvordan man selv posisjonerer seg som talsperson for den aktuelle marginaliserte gruppen. Avslutningsvis presenteres en anvendelse av forskningsfunnene, sammenfattet i en egen form for Vær Varsom-plakat for anvendte teaterarbeidere.

With this master thesis I am addressing those interested in, and working within, the field applied theatre, particularly those doing artistic work with marginalized groups and individuals. I am also reaching out to those working within the correctional services, as well as those involved in theatre work in other arenas than established theatre institutions. The study focuses on artistic and ethical decision-making, and challenges that can be identified in the effort of making theatre based on real people's life stories and experiences. I have tried to describe these challenges through interviews, ethnographic fieldwork and performance production, aided by theory focused on ethical perspectives. The method has also been artistic, where stage processing through empirical selection, was the basis for discussion. The main findings identified in this study were: (1) The balance and relationship between anonymity and authenticity (2) The use, or absence, of “the juicy stuff" (3) The choice of cast, venue and target audience (4) The maintaining, or breach, of so called isms, and last (5) How we, as artistic publishers of research, position ourselves as spokespeople for the specific marginalized group. In conclusion, I will present an application of research findings, summarized in a Code of Ethics for applied theatre practitioners.