Opplyst uenighet. En studie av informasjonsatferd hos opposisjonspolitikere på Stortinget

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvor stortingsrepresentanter fra opposisjonspartiene finner informasjonen de trenger til saksbehandlingen, og hvordan de vurderer kvalitet og relevans av informasjon. Ideen om å studere informasjonsatferden til stortingsrepresentantene kom fra et ønske om å bedre forstå hvordan man kan tilrettelegge for kunnskapstjenester for en særegen gruppe beslutningstakere. For å undersøke dette har jeg gjort semistrukturerte intervjuer med åtte informanter, sju stortingsrepresentanter og en politisk rådgiver. Informantene representerer tre ulike opposisjonspartier. Mine funn er satt i sammenheng med tidligere forskning på parlamentarikeres informasjonsatferd, samt teori om informasjonsmiljøer, informasjonshorisonter, informasjonens rolle i organisasjoner av politisk type og forholdet mellom forskning og politikk. Resultatet av studien viser et komplekst informasjonsmiljø med et kildenettverk som brukes både formelt og uformelt. Nettverkene er utpreget sosiale. Informasjonsatferden er videre preget av reaktiv informasjonssøking, og stort tidspress. Funnene diskuteres også i lys av Chatmans teori om informasjonsfattigdom og eksempler på sosiokulturelle barrierer for informasjonssøking.

The aim of this thesis is to investigate where members of parliament from the opposition find the information they need in their work, and how they evaluate the quality and relevance of information. The idea to study the information behavior of the MPs, came from an interest in how one can best facilitate knowledge services for this distinctive group of decision makers. To examine these issues, I’ve conducted semi structured interviews with seven members of the Norwegian parliament (the Storting) and one political advisor. The informants represent three different opposition parties. My findings are viewed in context with previous research on the information behavior of parliamentarians, as well as theory on information use environments, information horizons, the role of information in organizations in political mode and the relationship between science and politics. The results of the study show complex information environments where the parliamentarians build their own networks of sources. The sources tend to be used both formally and informally, and the relationship between source and politician often has a social character. The information behavior of the parliamentarians is dominated by reactive information seeking and a pressure of time. The findings are further discussed in the light of Chatmans theory of information poverty, and examples on socio-cultural barriers to information seeking.