dc.contributor.advisor | Nygaard, Knut | |
dc.contributor.author | Granan, Morten | |
dc.date.accessioned | 2018-01-30T08:25:43Z | |
dc.date.available | 2018-01-30T08:25:43Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/5621 | |
dc.description | Master i økonomi og administrasjon | en |
dc.description.abstract | Formålet med oppgaven er å utføre en prestasjonsanalyse av norske spareprofiler i
innskuddspensjon og evaluere hva som bør være standardvalg. Ved innføringen av loven om
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) i 2006 økte markedet for forsikringsselskapene. I
2015 hadde 70% av de sysselsatte i privat næring innskuddspensjonsordning. 95% av de
sysselsatte hadde pensjonen i spareprofiler. Forvaltningskostnaden dekkes av foretaket. De
fleste profilene reklameres som aktivt forvaltet, som betyr at forvalteren aktivt prøver å slå
avkastningen til markedet. Meravkastning strider mot Fama (1970) sin hypotese om semi-sterk
markedseffisiens, men kan oppnås ved å ta høyere risiko. En prestasjonsanalyse av
innskuddspensjonsprofilene er av interesse for alle med innskuddspensjonsordning og
Finansdepartementet. Med denne ordningen sitter forbrukeren med risikoen for avkastningen
og foretaket bestemmer investeringsmulighetene. Det er i dag ingen reguleringer som
bestemmer hva som skal tilbys av investeringsmuligheter.
For å besvare problemstillingen brukes hele historikken til spareprofilene og det er fritt for
overlevelsesskjevhet. Det gir totalt 35 spareprofiler. Beregningen er gjort med månedlig, brutto
andelsverdi. Prestasjonen er mål ved Jensens alfa, 4-faktormodellen og en egenkonstruert 5-
faktormodell. 5-faktormodellen er en videreutvikling av modellen til Carhart og inkluderer
vekslingskursen mellom USD og NOK. Jeg finner at flere av profilene med under 50%
aksjeeksponering oppnår en positiv, risikojustert avkastning før kostnader. Antall signifikante
alfaer reduseres med antall faktorer i modellen. For profilene med 50% eller høyere
eksponering mot aksjemarkedet finner jeg ingen alfaer som er signifikant forskjellig fra null før
kostnader. Dette er i tråd med forskning på markedseffisiens og tidligere prestasjonsanalyse av
internasjonale og norske fond.
Det er i dag under 6% som aktivt endrer spareprofilen sin fra standardvalget som er 50%
eksponert mot aksjemarkedet. Det er ingen standardvalg som er et rent indeksfond. Funnene
mine viser at spareprofilene før kostnader ikke klarer å gi en positiv avkastning mot
aksjemarkedet når det justeres for risiko. Siden ansatte ikke endrer spareprofil og forskning
tilsier at de fleste blir stående i status quo, burde standard investeringsvalg være indeksfond.
Indeksfond har historisk sett gitt god avkastning til rimelig risiko. Fraværet til
Finansdepartementet angående standardvalg fører til at de som blir stående i status quo, og
spesielt kvinner, risikerer å bli de store taperne når de kommer til pensjonsalder. | en |
dc.description.abstract | The main objectives of this master thesis are to examine the performance of Norwegian defined
contribution (DC) schemes and evaluate what should be a default choice of investment. In 2006,
the introduction of the OTP act increased the market for insurance companies. In 2015, 70% of
private sector employees had DC schemes. Out of which 95% had saving profiles as an
investment option. Most of the profiles are advertised as actively managed, which means that
the agent is trying to outperform the market. An excess return is against Fama's (1970)
hypothesis of semi-strong market efficiency, but may occur by taking higher risk. Since the
cost of managing the saving profiles is covered by the employer, I am using gross asset value.
This thesis will be in interests for everyone with a DC scheme and the Government. Under this
scheme, the consumer is the one who bears all the risk and the employer determines the
investment opportunities. There are no regulations that determines what should be offered by
investment opportunities.
To reach an answer, I am using the entire history to the saving profiles and it is free of
survivorship bias. This provides a total of 35 saving profiles. Their performance is measured
by using monthly data and using Jensen's alpha against their own benchmark and a global
benchmark (MSCI World), 4-factor model, and a self-constructed 5-factor model. The 5-factor
model is an extension of the 4-factor model, and include the exchange rate between USD and
NOK. I find that the profiles with less than 50% exposure against the stock market get a
positive, risk-adjusted excess return before costs. The number of significant alphas gets reduced
by increased factors in the models. I cannot find any excess return for the profiles with 50% or
more exposure against the stock market. These findings are the same as previous research on
market efficiency and performance analysis of international and Norwegian funds.
Today, it is less than 6% that active change their investment option from default, which is 50%
exposed against the stock market. None of the default investment options include an index fund.
Since people do not change their investment option and previous research shows that most
people keep status quo, the default investment option should be set to an index fund.
Historically, index fund has given a good return to a decent risk. By not setting a default option,
the Government make people who stay in status quo, and specially women, to become the
biggest losers when retiring. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus | en |
dc.subject | Innskuddspensjon | en |
dc.subject | Presetasjonsanalyse | en |
dc.subject | Spareprofiler | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212 | en |
dc.title | Norske spareprofiler i innskuddspensjon. En prestasjonsanalyse av spareprofilene og hva standard pensjonsprofil bør være | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |