Nettverkssentralitet og lønnsomhet i norske selskap 2006 - 2015. En empirisk studie av kjennetegn ved nettverksstruktur og drivere av sentralitet

Abstract

Denne masteroppgaven studerer sammenhengen mellom nettverkssentralitet og lønnsomhet i 150 norske ikke-finansielle allmennaksjeselskap i perioden 2006 – 2015. Studiens bidrag er å vise strukturen i nettverk for ikke-finansielle allmennaksjeselskap og belyse forholdet mellom overlappende styreverv og lønnsomhet, hvor sentralitet er beregnet med utgangspunkt i antall (overlappende) styreverv. Vi bruker sosial nettverksanalyse for å illustrere utviklingen, og anvender paneldata for regresjonsformål. Våre funn peker i retning av at det ikke eksisterer noen sammenheng mellom nettverkssentralitet og lønnsomhet for ikke-finansielle allmennaksjeselskap i perioden 2006 – 2015. Resultatene kan tyde på at det er oppstått sentralitetsscore som går i favør av kvinnene i utvalget etter innføringen av lovpålagt kjønnskvotering i norske allmennaksjeselskap. Drivere for sentralitet i vår studie ser i hovedsak ut til å være at et selskap er børsnotert, samt at selskapet er opprettet og/eller omformet til allmennaksjeselskap i løpet av perioden vi undersøker. I tillegg ser det ut til at et selskaps risiko og størrelse har påvirkning – Dess mindre risiko tilknyttet selskapet og dess større det er, dess økt sannsynlighet for høyere score på sentralitet i vårt utvalg.

This master’s thesis studies the relationship between network centrality and profitability in 150 Norwegian non-financial public limited companies from 2006 – 2015. Our contribution is to show the structure of networks of non-financial public limited companies and pay attention to the relationship between interlocks and profitability. We calculate interlocks as the number of (interlocking) board directorships. We have used social network analysis to illustrate the development and further used panel data for regression purposes. We cannot confirm a relationship between network centrality and profitability among non-financial public limited companies in the period 2006 – 2015. The results imply that after the introduction of the statutory board gender quota in Norwegian public limited companies, it has arisen centrality scores in favour of the women in the selection. Drivers for centrality in our study are mainly that a company is listed, as well as that a company has been created and/or converted to the company form public limited company during the period we are examining. Further, it looks as if a company’s risk and size may influence the centrality score – The less the risk and the bigger the company, the more likely to score better on centrality in our selection.