Premisser for god nok omsorg i Norge - En analyse av sakkyndigvurderinger i barnevernssaker hvor familiene har minoritetsbakgrunn

Abstract

Oppgaven studerer sakkyndigrapporter i barnevernssaker ut fra et retorisk og sosialkonstruktivistisk perspektiv. Det gjøres en argumentasjonsanalyse av vurderingsdelen i rapportene med utgangspunkt i Stephen Toulmins argumentasjonsmodell. Ved å studere hva som danner premisser i vurderingene, undersøker jeg hva som forstås som «god nok» omsorgsutøvelse hos foreldre i rapportene. Jeg ser også på hvilke retoriske virkemidler som sakkyndige benytter for å gjøre sine vurderinger overbevisende. Oppgavens datamateriale består 24 sakkyndigrapporter fra saker som omhandler omsorgsovertakelse jf. bvl. § 4-12. Samtlige rapporter danner et bakteppe for analysen, men jeg gjør en detaljert argumentasjonsanalyse av fire rapporter hvor det fremgår at familiene har minoritetsbakgrunn. Analysen illustrerer hvordan visse psykologiske forståelser danner topos, det vil si felles steder for enighet i rapportene, som fungerer som bakenforliggende autorisasjon for andre resonnementer. Jeg problematiserer de psykologiske forståelsenes forankring i vestlig forskning og tankegang. Ved å vise til krysskulturell forskning og litteratur, illustrerer jeg at det er nødvendig å tilføre ytterligere kunnskap til det psykologiske kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for sakkyndigvurderinger i saker hvor familien har minoritetsbakgrunn. Argumentasjonsanalysen gjør det tydelig at det ikke er tilstrekkelig å forankre premissene i psykologisk fagkunnskap, men at man også bør ha kunnskap om de særegne forholdene som gjør seg gjeldende i disse sakene. Dette gjelder særlig ulike kulturelle oppfatninger av omsorg og oppdragelse og hvordan det å ha levd på flukt påvirker en forelders omsorgskompetanse. Analysen viser også hvordan det i visse tilfeller er mer verdibaserte og politiske oppfatninger, av for eksempel integrering og av familiens kultur som danner premisser i argumentasjonen. Jeg trekker frem forskning og rettspraksis på området som tydeliggjør at det å heve sakkyndiges kompetanse til å utrede og vurdere omsorgen i minoritetsfamilier, er grunnleggende for å ivareta både barnet og foreldrenes rettssikkerhet.

This master thesis is a study of expert reports in Norwegian child welfare cases from a social constructivist and rhetorical perspective. I analyze the assessments of these reports based on Stephen Toulmin’s argumentation model. By studying what constitutes the premises in the assessments, I investigate what is understood as sufficient care in the reports. I also investigate the linguistic tools used by experts to make their assessments convincing. The data consists of 24 reports from child protection cases concerning children taken into care jf. bvl. § 4-12. All of these reports form a backdrop for the analysis, but I focus in particular four reports where the families in question have minority background. The analysis illustrates how certain psychological understandings form a rhetorical topos, that is, a form of consensus, which serves as an underlying authorization for the expert’s further reasoning. I problematize the understanding of these psychological concepts and contextualize them within Western research and thinking. By referring to cross-cultural research and literature, I demonstrate that it is necessary to add to the psychological knowledge on which expert’s assessments are based upon. By using Toulmin's concept “backing”, I argue that one must broaden the knowledge base underpinning our expert assessments. The expert should not only have knowledge about cultural variation in understandings of care, nurturing and upbringing, but also recognize how having a refugee background may affect parent’s caregiving competences. The analysis also shows how in certain cases, more value-based and political perceptions of integration and the significance that cultural background plays in the practice of care, constitutes premises in the assessments. I point out research and jurisprudence which makes it clear that scrutinizing experts' expertise in the investigation and assessment of minority families is fundamental to safeguarding these families security under law.