Sosialt arbeid som fagfelt i en straffegjennomførende virksomhet : har sosialt arbeid som kunnskap betydning i klientarbeidet ved friomsorgskontorene etter omorganiseringen?

Abstract

Denne studien handler om sosialt arbeid som fagfelt på en straffegjennomførende virksomhet og hvorvidt sosialt arbeid er relevant kunnskap ved friomsorgskontorene i Norge. Dette er en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet sosialarbeidere ved Oslo friomsorgskontor med det formålet å undersøke friomsorgens virksomhet, ideologi og arbeidskrav. Andre metoder brukt i tillegg, er litterær – og dokumentstudier, samt egen feltpraksis da jeg selv også har jobbet i etaten som sosionom i mange år. Friomsorgens har endret seg vesentlig fra den tiden det fremsto som en privat organisasjon som ytte omsorg og hjelp til domfelte personer og frem til i dag hvor det er en straffegjennomførende etat som gjennomfører de frihetsrelaterte straffereaksjonen. Et interessant spørsmål er hva denne endringen har ført til for sosialarbeiderens yrkesutøvelse? Et annet interessant spørsmål i dagens straffeideologi er: Hva er straffens formål og hvordan virker dette inn på sosialarbeiderens yrkesutøvelse? Ved å analysere praksisfeltet gjennom informantenes utsagn og opplevelse var det tre tema som ble tydelige: 1) Straffegjennomføringens formål og dilemmaet mellom å være sosialarbeider og kontrollør/straffegjennomfører. 2) Sosialfaglige oppgaver i straffegjennomføringen relatert til begrensninger, muligheter og skjønn? og 3) Har sosialarbeideren tilstrekkelig med kompetanse eller er det behov for ny handlekompetanse? Studien viser at det er motsetninger mellom sosialfaglig arbeids – og handlekompetanse og straffe, -kontroll,- og sikkerhetsrelaterte kravstrukturer som tillegges sosialarbeiderfunksjonen i en straffegjennomførende etat. Nye kompetansekrav stilles og nye etiske dilemmaer oppstår. Spørsmålet er om disse lar seg forene med grunnleggende sosialfaglige prinsipper, og hvor langt utviklingen kan gå før motsetningene blir for uforenelige. Høgskolen

This is a study on social work as a profession within the correctional services, and whether social work is a relevant knowledge at the probation services offices in Norway. With the purpose of examining the activity, ideology and demands of the probation services within the correctional services have I conducted a qualitative study interviewing social workers at Oslo probation office. Other research methods used are literacy- and document study in addition to my own field study from years working as a social worker in the probation services. The probation services have changed significantly from its time as a private organization that provided care and help for convicted persons up until today as a correctional services office in charge of probation services. One interesting question is what this change has led to for the social workers professional performances? Another interesting question in today’s criminal ideology is: what is the purpose of the punishment and how does it affect the social workers professional performances? By analyzing the praxis field through the informants statements and experiences three subject areas became clear: 1) The purpose of the sentencing and the dilemma between being a social worker and the role as a controller/ implementer of the sentence 2) The assignments of the social work as a special field in the sentencing related to limitations, possibilities and discretion 3) Does the social worker have sufficient competence and skills or is there a need for a new method of acting skills. The study shows contradictions between the social works acting and work skills and structural requirements for punishment, control and security given the role of the social worker within the correctional services. New competence requirements are set and new ethical dilemmas surfaces. The question is whether these requirement and dilemmas can be united with basic principles within the social work as a special field, and how far it will evolve before they get incompatible.