Måltid og fellesskap – en kvalitativ studie av betydningen fellesskapet rundt måltider har på en rusbehandlingsinstitusjon

Abstract

Introduksjon: På mange rusbehandlingsinstitusjoner spiser ansatte og pasienter sammen, men ofte har man ikke et bevisst forhold til hva fellesskapet rundt måltidene kan bety. Måltider kan skape fellesskap i familier, blant venner, kollegaer og på institusjoner. Mennesker som har vært rusavhengige lenge, har ofte opplevd å stå utenfor slike fellesskap. I denne studien har man undersøkt hvilken betydning fellesskapet rundt måltider kan ha på en rusbehandlingsinstitusjon. Metode: Kvalitativ metode egnet seg for å undersøke dette. Tre pasienter og tre ansatte på en rusbehandlingsinstitusjon ble intervjuet om opplevelser knyttet til fellesskapet rundt måltidene. Materialet ble deretter analysert hjelp av tematisk analyse. Funnene fra analysen ble så diskutert i lys av relevant teori. Funn: De tre hovedtemaene fra den tematiske analysen er: • Måltidets spesielle egenskaper: Disse er knyttet til at måltidet oppleves som en naturlig setting, maten som serveres og at måltidene gir hverdagen struktur. • Hverdagslig samvær: De dagligdagse samtalene, humoren, omsorg og inkludering som både ansatte og pasienter bidrar med, er viktig for å skape hverdagslig samvær og opplevelsen av det. I dette hverdagslige samværet blir man kjent på en annen måte enn i grupper og samtaler, og informantene beskriver hvordan relasjonene blir annerledes og bedre. I det hverdagslige samværet opplever pasientene seg akseptert for den de er, og som likeverdige mennesker. • Faglig bevissthet: De ansattes faglige bevissthet i fellesskapet rundt måltidene ble tydelig i intervjuene. Det ser ut som denne bevisstheten skaper en god ramme rundt det hverdagslige samværet. Konklusjon: Fellesskapet rundt måltider på en rusbehandlingsinstitusjon har betydning ved at det skaper en opplevelse av hverdagslig samvær. Det får betydning ved at relasjonene mellom ansatte og pasienter blir bedre. Dette kan også få positiv effekt på den konkrete behandlingen. I tillegg får det betydning ved at pasientene opplever seg likeverdige og akseptert for den man er. Noe som kan virke positivt på pasientenes selvbilde.

Introduction: At drug rehabilitations centres, patients and employees enjoy their meals together, but often without considering the value of companionship. Meals may create community in families, among friends, between colleagues and also at institutions. People who have been addicted to drugs for a long time have often experienced exclusions from such communities. This study´s scope has been to examine what significance community and fellowship might have in communal meals at a drug rehabilitation centre. Methodology: Qualitative method has been appropriate for this study. Three patients and three employees at a drug rehabilitation centre have been interviewed about their experiences connected to community around meals. This material has been analysed by thematic analysis. The findings in this study were later discussed in light of relevant theory. Findings: The three main themes from this thematic analysis are: • The meal’s distinctive characteristics: First, the experience of the meal as a natural setting; second, the food being served; and finally, that the meals themselves provide structure to the day. • Informal interaction situations: Informal conversations, humour, comfort and inclusion – which both employees and patients contribute to – are all important factors for creating an atmosphere and an experience of community. Relationships improve and it is also easier to get to know one-another through daily community practices; which is often the case compared to situations with only groups and therapeutic conversations. Through daily community situations, patients experience increased acceptance for who they are, and also as equals. • Professional awareness: The professional awareness and responsibility of creating good community in and around meal situations were apparent in the interviews. It appears that this professional awareness creates a good situation around the daily community. Conclusion: Community around meals at drug rehabilitation centres have importance by creating an experience of normal daily interaction. Community around meals contribute to improving relationships, and when these improve they lead to better therapeutic relationships. In addition, community leads to improved self-esteem, and well-being among patients. It follows that patients will feel more accepted for whom they are, and also a greater sense of equality.