Måltid og fellesskap – en kvalitativ studie av betydningen fellesskapet rundt måltider har på en rusbehandlingsinstitusjon
Master thesis
Accepted version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/5443Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Introduksjon: På mange rusbehandlingsinstitusjoner spiser ansatte og pasienter sammen, men
ofte har man ikke et bevisst forhold til hva fellesskapet rundt måltidene kan bety. Måltider
kan skape fellesskap i familier, blant venner, kollegaer og på institusjoner. Mennesker som
har vært rusavhengige lenge, har ofte opplevd å stå utenfor slike fellesskap. I denne studien
har man undersøkt hvilken betydning fellesskapet rundt måltider kan ha på en
rusbehandlingsinstitusjon.
Metode: Kvalitativ metode egnet seg for å undersøke dette. Tre pasienter og tre ansatte på en
rusbehandlingsinstitusjon ble intervjuet om opplevelser knyttet til fellesskapet rundt
måltidene. Materialet ble deretter analysert hjelp av tematisk analyse. Funnene fra analysen
ble så diskutert i lys av relevant teori.
Funn: De tre hovedtemaene fra den tematiske analysen er:
• Måltidets spesielle egenskaper: Disse er knyttet til at måltidet oppleves som en
naturlig setting, maten som serveres og at måltidene gir hverdagen struktur.
• Hverdagslig samvær: De dagligdagse samtalene, humoren, omsorg og inkludering
som både ansatte og pasienter bidrar med, er viktig for å skape hverdagslig samvær og
opplevelsen av det. I dette hverdagslige samværet blir man kjent på en annen måte
enn i grupper og samtaler, og informantene beskriver hvordan relasjonene blir
annerledes og bedre. I det hverdagslige samværet opplever pasientene seg akseptert
for den de er, og som likeverdige mennesker.
• Faglig bevissthet: De ansattes faglige bevissthet i fellesskapet rundt måltidene ble
tydelig i intervjuene. Det ser ut som denne bevisstheten skaper en god ramme rundt
det hverdagslige samværet.
Konklusjon: Fellesskapet rundt måltider på en rusbehandlingsinstitusjon har betydning ved at
det skaper en opplevelse av hverdagslig samvær. Det får betydning ved at relasjonene
mellom ansatte og pasienter blir bedre. Dette kan også få positiv effekt på den konkrete
behandlingen. I tillegg får det betydning ved at pasientene opplever seg likeverdige og
akseptert for den man er. Noe som kan virke positivt på pasientenes selvbilde. Introduction: At drug rehabilitations centres, patients and employees enjoy their meals
together, but often without considering the value of companionship. Meals may create
community in families, among friends, between colleagues and also at institutions. People
who have been addicted to drugs for a long time have often experienced exclusions from such
communities. This study´s scope has been to examine what significance community and
fellowship might have in communal meals at a drug rehabilitation centre.
Methodology: Qualitative method has been appropriate for this study. Three patients and three
employees at a drug rehabilitation centre have been interviewed about their experiences
connected to community around meals. This material has been analysed by thematic analysis.
The findings in this study were later discussed in light of relevant theory.
Findings: The three main themes from this thematic analysis are:
• The meal’s distinctive characteristics: First, the experience of the meal as a natural
setting; second, the food being served; and finally, that the meals themselves provide
structure to the day.
• Informal interaction situations: Informal conversations, humour, comfort and inclusion
– which both employees and patients contribute to – are all important factors for
creating an atmosphere and an experience of community. Relationships improve and it
is also easier to get to know one-another through daily community practices; which is
often the case compared to situations with only groups and therapeutic conversations.
Through daily community situations, patients experience increased acceptance for
who they are, and also as equals.
• Professional awareness: The professional awareness and responsibility of creating
good community in and around meal situations were apparent in the interviews. It
appears that this professional awareness creates a good situation around the daily
community.
Conclusion: Community around meals at drug rehabilitation centres have importance by
creating an experience of normal daily interaction. Community around meals contribute to
improving relationships, and when these improve they lead to better therapeutic relationships.
In addition, community leads to improved self-esteem, and well-being among patients. It
follows that patients will feel more accepted for whom they are, and also a greater sense of
equality.
Beskrivelse
Master i psykisk helsearbeid