«Det er det personlige som engasjerer» Intensjoner og praksis ved bruk av sosiale medier i norske folkebibliotek

Abstract

Denne oppgaven ser på bruk av sosiale medier i norske folkebibliotek. Oppgavens mål er å undersøke hva som er bibliotekarenes intensjoner for bruken, og hvordan bruken utspiller seg i praksis. Datagrunnlaget for oppgaven er intervjuer med åtte bibliotekarer som jobber med sosiale medier ved de seks bibliotekene, samt innlegg postet på Facebook og Instagram av bibliotekenes brukere i løpet av tre måneder. Undersøkelsen viser at sosiale medier har en brukerrettet funksjon og legitimerer bibliotekene gjennom å gjøre dem synlige og tilgjengelige, og vise fram tilbudene deres. Det er ikke vanlig å ha en formell strategi for sosiale medier, og bibliotekarene baserer bruken på egen erfaringsbasert kunnskap. Positive faktorer for å oppnå engasjement på sosiale medier er en personlig tone og personlig og gjenkjennelig innhold. Personlig engasjement hos de ansatte peker seg også ut som en faktor som leder til innovasjon. Informantene ser som effekter av bruken av sosiale medier en mer effektiv promotering av arrangementer, at biblioteket framstår som mer oppdatert og relevant, og at nye brukere blir oppmerksomme på bibliotekets tjenester. Litteraturformidling på sosiale medier fører i flere tilfeller til utlån, men gjøres i liten grad. Bibliotekene oppnår lite brukerengasjement og interaksjon på sosiale medier, slik at utvekslingen mellom bruker og bibliotek som de legger til rette for er nærmest ikke-eksisterende. Formell kompetanseheving og innføring av en formell strategi for bruken er tiltak som er foreslått for å endre dette.

This thesis examines the use of social media in six Norwegian public libraries. The aim of the thesis is to investigate the intentions behind librarians’ use of social media, as well as how these intentions manifest in their practice. The data collection for the thesis consists of interviews with eight librarians working with social media at the six selected libraries. In addition, an analysis of the libraries’ posts to Instagram and Facebook over a period of three months has been conducted. The research shows that the use of social media is directed towards users, and that the aim is to confirm the legitimacy of libraries’ place in society by making them visible and accessible, and by displaying the services they can offer. Having a formalized strategy for social media use is not common, and the reasoning behind the librarians’ practice springs from their own accumulated experience. A personal tone of voice and personal content the users can relate to tend to produce positive effects on social media. Librarians who are enthusiastic and have a personal interest in the topic are a factor for creating innovation. The interviewed librarians point to increased efficiency in promoting events, a perception of the library as up to date and relevant, and new users becoming aware of the library’s services as effects of the use of social media. Literary works are rarely promoted on libraries’ social media, but when they are, the librarians find that they are often borrowed by users. Achieving participation and engagement from users is needed to make the libraries’ use of social media a success. Measures suggested to achieve this are implementing a formalized strategy and formal training to increase the librarians’ skill in the field.